Share Button

AP/SP regjeringa «for vanlige folk» må nå vise handlekraft. Strøm må redefineres som infrastruktur; som vei/vann/avløp. Politisk styring må gjenreise strømmen som en strate­gisk naturressurs for industribygging, ny fornybar industri­utvik­ling, sysselsetting og verdi­skap­ing i hele Norge.

Framsynte politi­kere sikra for over 100 år sia nasjonal kontroll over krafta

Målet var politisk styring, industribygging og velstand i bygd og by. Med billig kraft utvikla vi verdens reineste kraft­foredlende industri, med sysselsetting i lokalsamfunn i hele Norge. Men i 1980-åra slo markeds­liberalismen til. Kraftbransjen fikk ny politisk ordre: Selg varen strøm, til høyest mulig pris! Kraft­produsentenes samfunnsansvar som var kopla til oppdekningsplikten for selskap­enes geografiske ansvarsområde, ble med energiloven i 1990 fjerna. Tross nedbetalte kraft­verk og lave produk­sjonskostnader, ifølge Norges- vassdrags og energiverk (NVE) på i snitt 11,57 øre per kilowattime, selges nå strøm i prisområdene NO1, NO2 og NO5 sør for Trønde­lag til døgnpriser mellom 100 og 500 øre per kilowattime.

NVE meldte sist uke om fyllingsgrad i vannmagasinene

på 62,2 %, i prisområde 2 i Sørvest-Norge så lav som 47,5 %, mens medianverdien for fyllingen for åra 2002-2021 på samme tids­punkt var 70,7 %. Statnett har advart om fare for rasjonering av strøm til vinteren. Mange tror det skyldes kraftmangel siden energiministeren stadig sier at priskrisas løsning er «å bygge ut mer strøm» og få «mer kraft inn i det norske markedet».

Men priskrisa skyldes ikke mangel på kraft i Norge

En årsak er at det er etablert utvekslings­kapasitet mot utlandet langt over det som trengs for at vi skal ha full forsyningssikkerhet. Ana­lys­er med tall fra NordPool sist høst viser klar sammenheng mellom ekstrem prisøkning i Sør-Norge og nettoeksport til Tyskland og England over de nye likestrømskablene NordLink og North Sea Link. Koblingen til disse strømmarkedene med skyhøye priser, gir en prissmitte over til norske samfunnet.

Regjeringa har nedsatt en energikommisjon

for å kartlegge energibehovene og foreslå økt en­ergiproduk­sjon. Målet er fortsatt kraftoverskuddsproduksjon i Norge og at rikelig tilgang på forny­bar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri. LO-kongressen ved­tok nylig at «Energikommisjonen må se på hvordan det norske kraftsystemet kan sikres mot energikriser, inkludert gjennom styringen og bruken av magasinkapasitet og mellomlandsforbindelser.»

Våre folkevalgte bør instruere Statnett til at utenlands-eksporten over kablene

settes til null ut fra svekka forsyningssikkerhet. Det opprettholdes til magasinfylling i prisområde NO2 er for­svarlig, jfr. mediannivå i NVEs magasin statistikk. Andre tiltak er prisregulering, slik Frank­rike gjør med maksimal 4 % strømprisøkning i 2022. Avtalene med Tyskland og Storbritann­ia bør refor­handles mht. å endre tidspunkter og volum for norsk krafteksport i kablene. En skatt bør innføres som omprioriterer kraftselskapenes økonomiske motiv, ved at skatten øker når vann brukes til eksport ved lavere magasinnivå enn det historisk normale. Femte tiltak kan være bruk av EØS-avtalens beskyttelsesklausul, art. 112. Og energibyrået ACER og grense­han­d­els­for­ordningen (EF 714/2009) som bygger opp under strøm på kraftbørs, bør tas ut av EØS-avtalen.

LO i Trondheim og omegn, Folkets Hus, Krambugt, inngang C. Tlf. 73 – 80 73 14; Tlf. 995 14 216; E-post: post@loitrondheim.no / www.loitrondheim.no