Share Button

Fra 1. til 19.mars 2016 fyller 8.mars-komiteen i Trondheim et tomt butikklokale med et feministisk program.  POPUP feministhus er et uttrykk for at kvinnekampen er på opptur.  Vi nøyer oss ikke med å kreve arenaplass for kvinner. Vi skaper nye arenaer. Der synliggjøres og dyrkes kvinners ressurser.  Vi ønsker at feminismen skal nå ut til folket. Derfor fylles feministhuset med et allsidig program, der enhver kan stikke innom og delta på det man måtte ha interesse for.

POPUP feministhus er et prøveprosjekt. Det gjennomføres kun på idealisme. Om forsøket blir vellykket, vil det inspirere til å videreutvikle ideen. Kanskje ender Trondheim opp med Norges første permanente feministhus i dette årtusenet?

Program : PopUp-program

Alle kjønn er velkommen! 

Alt er gratis!

Men hatten går alle dager huset er åpent.

Nett

8mars.no

Instagram

popup_feministhus

Facebook

popupfeministhustrondheim

Litt bakgrunnshistorie om 8.mars- fra Wkikipedia:

Historie[rediger | rediger kilde]

Idéen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter. Kvinnedagen ble i utgangspunktet vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908, og den første markeringen ble avholdt 28. februar 1909. I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i Jagtvei 69 (senere kjent som Ungdomshuset) i København, og den tyske marxistenClara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag den 8. mars. Dagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i første omgang som et redskap i kampen for kvinnelig stemmerett. Det påfølgende år ble dagen markert i Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark: En million kvinner demonstrerte.

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred, og Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo.

I forbindelse med markeringen av den internasjonale kvinnedagen samlet en stor mengde kvinner seg i Petrograd for å demonstrere for «brød og fred» i 1917. Med denne fredelige markeringen som utgangspunkt demonstrerte befolkningen i flere dager, og situasjonen eskalerte til februar-revolusjonen. Russland brukte ikke på dette tidspunktet gregoriansk kalender, når februar-revolusjonen begynte 23. februar, tilsvarer dette 8. mars. I 1922 besluttet Lenin at dagen skulle være en kommunistisk festdag for å minnes kvinnenes innsats i revolusjonen.

I Norge var markeringene knyttet til den sosialdemokratiske og kommunistiske bevegelsen, og bar preg av å være en partimarkering på venstresiden. Arbeiderpartiet tok opp markeringen av 8. mars fra 1921, men fra 1929 forsvant markeringen.

Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer og markerte dagen i all hemmelighet. Etter krigen var det så det nystartede «Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund», senere «Norsk Kvinneforbund», som holdt dagen i hevd gjennom mindre markeringer. Deres første offisielle markering etter krigen var i 1948. Den gang raste den kalde krigen og kvinnene som markerte dagen møtte mye motstand.

Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Da tok en gruppe fra Kvinnefronten ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene. Siden ble dagen en viktig markeringsdag – landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. 8. mars 1978 gikk 20 000 kvinner og menn i tog i Norge. Markeringen av kvinnedagen var nede i en bølgedal på 1990-tallet. I de senere år har oppslutningen økt, og det avholdes mange arrangementer og markeringer i forbindelse med 8. mars. 8. marskomitéen i Oslo holder tradisjonen med demonstrasjonstog i hevd og markerer årlig dagen.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble den internasjonale kvinnedagen feiret første gang i 1915. Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet avholdt et folkemøte for fred denne dagen.[2] Men den regelmessige, offisielle feiringen kom først i gang etter annen verdenskrig.[3]

Dagen hadde sin storhetstid på 1970-tallet, og spesielt i 1978 da over 20 000 kvinner og menn gikk i tog over hele landet. I Oslo gikk det to konkurrerende tog.[3]

På 1980-, 1990- og 2000-tallet sank oppslutningen. Men i 2014 ble det rekordstor oppslutning på bakgrunn av abortloven.[4][5] Hovedparolen var «Forsvar abortloven – nei til reservasjonsretten». Bakgrunnen for oppslutningen var i hovedsak motstanden mot høyre-regjeringens planer om å innføre reservasjonsrett for leger iabortspørsmål.[4][5][6] På selve Youngstorget var det samlet 10.000 mennesker og i nærliggende gater rundt 5000 (10 ganger så mye som året i forveien).[5] Også i Trondheim, Bergen og flere andre byer deltok rekordmange.[5] I Bergen samlet 4.000 mennesker seg på Torgallmenningen, nesten dobbelt så mange som rekorden fra 1970-tallet,[4] og i Trondheim samlet 3500 seg, noe som ble beskrevet som det meste siden 1970-tallet.[7]

Feminist

Og lurer du på hva en feminist er, og hva feminisme er så skriver Wikipedia dette:

Feminisme (fra latin femina, «kvinne») er en idéretning som kan defineres som «et system av ideer om hva kvinnelighet/femininitet er, om hvordan seksualitet definererkjønnsidentitet, og om hvordan dette endres».[1]

Feminismen er nært knyttet til kvinnebevegelsen, som er en politisk og kulturell bevegelse rettet mot å endre en skjev maktfordeling mellom kjønnene.[2] Nancy Cottdefinerer feminisme som troen på viktigheten av likeverd mellom kjønnene, og ugyldiggjør ideen om et kjønnshierarki som et sosialt konsept.[3]

Dagens feminister kjemper blant annet for retten til selvbestemt abort og retten til å bestemme over sin egen kropp, mot vold og overgrep (deriblant voldtekt) mot kvinner. Universelle kampsaker for feminismen er blant annet kampen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Tradisjonelt har kampen for lik lønn for likt arbeid vært viktig.