Share Button

Det er viktig at folk kan identifisere seg med sine folkevalgte. Avstanden mellom lønna folkevalgte og dem de representerer er for stor. Bystyret bør derfor støtte innstillinga fra Finans- og organisasjonskomiteen om ikke å justere godtgjøringen. I neste runde bør en ny modell for politikergodtgjørelser drøftes, for eksempel ved å knytte de til medianlønna. Altså til hva som er vanlig inntekt – til de som tjener akkurat «midt på treet».

Stortingsrepresentantenes godtgjøring

justeres vanligvis hvert år med virkning fra 1. mai. I år vedtok Stortinget å endre lønna fra kr 987.997 til kr 1.064.318. De fleste folkevalgte verv i Trondheim godtgjøres som prosentandeler av stortingsrepresentantenes godtgjøring. For eksempel får et medlem av formannskapet en godtgjøring som er 91 prosent av stortingsrepresentantenes.

Bystyret skal i neste møte

møte behandle følgende innstilling fra Finans- og organisasjonskomiteen: Iht godtgjøringsreglementet, justeres godtgjøringen årlig pr 1. mai. Bystyret vedtar at godt­gjøringen ikke justeres i 2022. Bystyret vedtar at godtgjøringen ikke justeres for sittende by­styret i 2023. Nytt godtgjøringsreglement blir gjeldende for neste bystyre­periode. Justeringen som allerede er utbetalt i september 2022 trekkes likevel ikke tilbake. Forslaget ble vedtatt med 6 stemmer (2 Ap, SV, MDG, SP, R) mot 3 stemmer (2 H, PP). Forslag om ikke å korrigere utbetaling ble enstemmig vedtatt.

LOs Samfunnsnotat nr. 4/19

Arbeidslivets betydning for utviklinga i ulikhet, viser økte økon­omiske ulikheter i Norge – både på lønn, samla inntekt og formue. I åra 2008-2018 har de ti prosent med høyest lønn hatt større reallønnsvekst enn gjennomsnittet for de åtte desilene i midten av lønnsfordelingen. De ti prosent med lavest inntekt har nesten ikke hatt reallønns­vekst. Stadig flere blir lavlønte, jfr. Fafo-rapporten «Flere lavlønte i Norge: Hvem er de–og hva kan egentlig gjøres». Lavlønn betyr mindre enn 85 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, som i fjor var på kr. 506.600. Lavlønnsgrensa er derfor kr. 430.185. Nesten en tredel av de ansatte i privat sektor er nå lavlønte.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

viser lønnsfordelinga i Norge i november 2021, inndelt i nivåer og hvor mange jobber det er i de ulike nivåene for en heltids stilling, før skatt. Lønn som rapporteres til myndighetene for arbeid i både offentlig og privat sektor. Månedlig medianlønn var på ca. kr. 45.000 i 2021. 9 av 10 jobber med lavere bruttoinntekt enn et medlem av formannskapet med månedslønn på ca. kr. 75.000,-. FriFagbevegelse.no publiserte 2. juli i år snittlønna for 360 yrker, etter at SSB la fram nye tall for gjennomsnittslønna i 2021, før skatt. Et formannskapsmedlem har lønn som nr. 21 av de 360 yrkene. Det er ikke bra for demokratiet med store ulikheter mellom politikerlønn og det generelle lønnsnivået i Norge.

Det er viktig at folk kan identifisere

seg med sine folkevalgte. Overnevnte viser at avstanden mellom lønna folkevalgte og dem de representerer er for stor. Bystyret bør derfor støtte innstillinga fra Finans- og organisasjonskomiteen. I neste runde bør en ny modell for politikergodtgjørelser drøftes, for eksempel ved å knytte de til medianlønna. Altså til hva som er vanlig inntekt – til de som tjener akkurat «midt på treet».

LO i Trondheim og omegn, Folkets Hus, Krambugt, inngang C. Tlf. 73 – 80 73 14; Tlf. 995 14 216; Telefax: 73 – 80 73 19; E-post: post@loitrondheim.no / www.loitrondheim.no