LO i Trondheims forslag til LOs regionkonferanse

    • Share Button

    Forslag til LOs regionkonferanse i Trøndelag 8. – 9. mars 2018

    LO i Trondheim oversender innen fristen 15.02.18 følgende fem forslag til LOs regionkonferanse i Trøndelag:

    Forslag 1: Kampen for arbeidervernet og mot løsarbeidersamfunnet.

    Forslag 2: Økt bruk av faglige kampmidler.

    Forslag 3: Norge må videreutvikles som en industrinasjon.

    Forslag 4: Fagbevegelsen og venstresidas politiske makt – en ny kurs for framtida.

    Forslag 5: 6-timers dag / 30 timers arbeidsuke med full lønnskompensasjon.

    Forslag 1.

    Kampen for arbeidervernet og mot løsarbeidersamfunnet.

    Vikarbyråene som var ment å erstatte fast ansatte ved sykdom og permisjoner har i mange år hatt fullt frislipp. EUs vikarbyrådirektiv legitimerer løsarbeidere. I Oslo-området har innleie til de tariffbundne hovedentreprenørene i bygningsbransjen økt fra 12 % i 2013 til 35 % i 2017. NSB er i fare for å bli et bemanningsbyrå. Arbeidskraftkjøpernes organisering bort fra ansvar for egne ansatte, blant annet ved franchise-modellen, øker eiernes styringsrett. Staten kjøper privat barnevern og undergraver tillits­valgte og tariff ved at hundrevis av ansatte tvinges ut av tariffområdet og presses til å etablere seg som selvstendig næringsdrivende. Et viktig krav er å ta tilbake tjenester, noe som begrenser og hindrer vel­ferds­profitører. Riksrevisjonen har påpekt at stadig grovere arbeidslivskriminalitet øker problemene i norsk arbeidsliv. Med initiativ fra Høyre/FrP/V-regjeringa har Stor­tingsfler­tallet vedtatt forverringer av arbeids­miljø­loven og tjenestemannsloven som undergraver faglige rettigheter og gir eierklassen økt makt. Et arbeids- og næringsliv dominert av vikarbyråer og løsarbeidere river grunnlaget vekk for all fag- og yrkesopplæring og Mesterbrevutdanning, fordi slike utdanninger fordrer et seriøst arbeidsliv som legger til rette for «læring i arbeid».

    LOs Regionkonferanse i Trøndelag oppfordrer fagbevegelsens organisasjonsledd

    1. til å kreve tilbake i tariffoppgjør tapte rettigheter i loven, herunder kollektiv styring av arbeids­tida med sentral faglig kontroll med lokale arbeidstidsordninger, bestemmelser om midlertidige ansettelser, og fagforeningers kollektive søksmålsrett ved ulovlig innleie og midlertidig ansettelser.
    2. til å videreføre den politiske kampen fra 15. november 2017 med forbud mot bruk av bemann­ingsbyrå, for offentlig arbeidsformidling. I første omgang må krav om et forbud mot bemann­ingsbransjen innen byggebransjen i Oslofjord området innfris.
    3. til fortsatt å bekjempe Høyre / FrP / V regjeringa og deres støttepartier ved politiske de­mon­strasjoner og aksjoner, og oppmuntre LO, YS og UNIO til å videreføre den faglige alliansen sentralt og lokalt etter den landsomfattende politiske ­streiken 28. januar 2015.
    4. til å bekjempe ulik lønn både mellom langtidsutdanna og andre yrkesgrupper i privat og offentlig sektor. Lønnspolitikken skal bygge på prinsippet om lik status og lik lønn for arbeid av lik verdi i kvinnedominerte og mannsdominerte yrker. En mulig aksjonsform i kampen for likelønn er å ta i bruk «Islandsmodellen» 8. mars.
    5. til å kreve rettigheter i tariffavtalene og styrke arbeidsmiljølovens bestemmelser om fast ansettelse og hele stillinger. Dette må bli normen i alle bransjer.
    6. Fagbevegelsen må vise større evne og vilje til å integrere og satse på innvandrere i sine organisasjoner.

     

    Forslagsstiller: LO i Trondheim

    Forslag 2.

    Økt bruk av faglige kampmidler.

    Det er kun fagbevegelsen og de fagorganiserte sjøl som har en avgjørende begrensning på bruk av faglige kampmidler. Kamp for tariffavtaler i fiskeforedlingsbedriften Norse Production og i adgangs­kontrollbedriften KABA MøllerUnndal AS siste år, viste at det avgjørende for seieren i streikene var sympatistreikvarslene fra Norsk Transportarbeiderforbund og Industri Energi.

    LOs Regionkonferanse i Trøndelag oppfordrer til at

    1. fagorganisasjonen utvikler større evne og vilje til å håndheve makta som erverves ved arbeids­kraftmonopolet med økt bruk av streik, sympatistreik, boikott, blokade, gå sakte-aksjoner og fanemarkeringer. Dette som svar på det økte presset mot ansattes rettigheter i arbeidslivet.
    2.       det varsles og planlegges sympatistreik(er) samtidig ved streikestart for tariffavtaler. Sympati­aksjoner må gjøres enklere og raskere å iverksette. Fagforeninger og klubber må fatte prinsipp­vedtak om at de er villige til å gå ut i sympatistreik når andre slåss for tariffavtaler.
    3. i bransjer med svak fagbevegelse må hele beveg­elsen mobilisere støtte, også i streikens forspill, for at ikke bedrifter gis tid til å trakassere organiserte til å frafalle tariffavtalekrav.  
    4. fagbevegelsens organisasjoner vurderer å møte tvungen lønnsnemnd med å videreføre streiken dersom arbeidskonflikten ikke setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare.
    5. lokale fagforeninger gir LOs lokalorganisasjoner mulighet til å koordinere og gjennomføre felles krav og aksjoner. LOs lokalorganisasjoner oppfordres til å delta ved landsomfattende markering­er og å delta i det uformelle lokallagsnettverket.

     

    Forslagsstiller: LO i Trondheim

    Forslag 3.

    Norge må videreutvikles som en industrinasjon.

    Fellesskapstryggheten i norsk samfunns- og arbeidslivsmodell har vært en høy andel organiserte i arbeidslivet, der tariffavtaler har satt normen for lønns- og arbeids­vilkår. I stedet for lavlønnskon­kur­ranse, har vi satset på fagutdanning, kompetanse­heving og videreut­dann­ing – hvor fagbevegelsen har krevd økt bedriftsdemokrati og med­bestemm­else. Vi har ut­viklet en arbeidslivskultur med selvstyrte arbeidere hvor kompetanse basert på er­far­ing og samspill mellom fagarbeidere, funksjonærer og led­el­se på bedriftene har skapt høy produktivitet-, og nyskapings- og omstillings­evne. I olje- og gassnær­ing­en og i leverandørindu­strien finnes viktig høy kompetanse for langsiktig å omstille fra oljebasert industri til industri som blant annet kan utvikle og produsere teknologi og utstyr til fornybar energi og havbasert matproduksjon. Den enorme kompetansen og den store omstillingsevnen norsk oljeindustri represen­terer vil være helt nødvendig for å nå målene om ei bærekraftig omstilling.

     

    Norge er en industriell foregangsnasjon i helse, miljø, sikkerhet og klima og sikker, effektiv og miljø­vennlig produksjon i mange bransjer, blant annet smelteverksindustrien. Dette har vært mulig med aktiv næringspolitikk og nasjonal kontroll over en evigvarende vannkraft som har gitt industrien tilgang på fornybar og billig kraft. De siste åra har Norge bygget kraftkabler for eksport / import til Danmark og Nederland. To nye kabler er vedtatt bygget til Tyskland og Storbritannia, og en ny privat kabel er om­søkt til Storbritannia. Det internasjonale energibyrået (IEA) varsler at strømprisene vil bli doblet innen 2030. Konsekvensene vil bli at strømprisene i Norge dobles ut fra dagens kraftpris.

    LOs Regionkonferanse i Trøndelag krever

    1. at en nasjonal langsiktig strategi må ivareta at norsk kraft skal videreforedles i industriproduk­sjon og industriarbeidsplasser i våre lokalsamfunn.
    2. stans i bygging av kraftkabler for eksport av elektrisitet til kontinentet, spesielt North Connect kabelen til England.
    3. at Stortinget må si nei til å avstå suverenitet etter Grunnlovens § 115 ved å overføre makt fra norske energimyndigheter til EUs energibyrå ACER.
    4. at ervervsloven gjeninnføres og at prinsippet om næringsnøytralitet forkastes.
    5. en aktiv næringspolitikk i stedet for skattekutt. Det er uakseptabelt at det ved enden av 2017 ifølge SSB var 111.000, 4,0 % av arbeidsstyrken, arbeidsløse i Norge.
    6. at virkemiddelapparatet i større grad rettes mot allerede eksisterende industri, for å sikre utvikling, omstilling og knopp­skyting.
    7. styrket ambisjon om å videreforedle våre marine naturressurser, skog og mineraler og natur­gitte råstoffer i jordbruket for å videreutvikle og styrke primærproduksjonen og industriarbeids­plasser i hele landet innen bio-næringer og matindustri.
    8. at sukkeravgiften- og andre grensehandel-fremmende særavgifter gjennomgås med sikte på å innføre generelle og balanserte avgifter.
    9. at myndighetene utnytter offentlige anskaffelser med krav som inne­bærer at forsk­ning- og utviklingsaktiviteter styrkes som fremmer industriell virksomhet.
    10. at myndighetene tilrettelegger for og bærer transport og lagringskostnadene for å få flere full­skala karbonfangst og –lagrings (CCS) demonstrasjonsprosjekter i drift – Klemetsrud avfalls­anlegg, Norcem Brevik sement og Yara gjødsel – slik at CCS-teknologi kan utvikles til norsk industri eksport for å nå mål om reduserte klima­gassutslipp.
    11. at aktivitet på norsk sokkel må bygge på best tilgjengelig miljø- og sikkerhetsstandarder. Norske myndigheter må stille strenge krav ved valg av utbyggere og lever­an­dører. Økt ved­likehold og modifikasjoner er nødvendig for å ta igjen etterslep. Brønnplugging må igangsettes og tiltak for økt utnyttelsesgrad i eksisterende felt må intensiveres.
    12. nasjonal regulering av finansnæringen for å sikre at det igjen skal bli attraktivt å investere i realøkonomi, i stedet for i finans- og boligsektoren.
    13. Det må legges ei avgift på ombordfrosset fisk, for å gjøre det mindre attraktivt å sende fisken ubearbeidet til utlandet. Sjømatnæringa må sikres tilgang på framtidsrettet kompetanse

     

    Forslagsstiller: LO i Trondheim

    Forslag 4.

    Fagbevegelsen og venstresidas politiske makt – en ny kurs for framtida. 

    Stortingsvalget 2017 viste at politiske partier ikke vinn­er valg og et mandat for et venstre­sidealternativ hvis man ikke appellerer til arbeidsfolk og fagbev­egelsen. Fagbevegelsen må være pådriver mot polit­iske partier og må reise selvstendige krav i et faglig politisk samarbeid med flere rød-grønne partier. Da vil tillitsvalgte og medlemmer kunne aktiviseres, allianser utvikles og det nyliberale prosjektet bekjempes.
    LOs Regionkonferanse i Trøndelag oppfordrer til at

    1. fagforeningene gjennom LOs lokalorganisasjoner stiller konkrete krav til de politiske partiene før kommunevalget 2019.

     

    Forslagsstiller: LO i Trondheim

     Forslag 5.

    6-timers dag / 30 timers arbeidsuke med full lønnskompensasjon.

    1. mai 1918 er en merkedag i kampen for 8-timersdagen. På mange industriarbeidsplasser oppfordret Arbeiderrådene: «Dersom 8-timersdagen ikke er på plass innen 1. mai, tar vi den fra og med 2. mai.» Mange fulgte oppfordringen, og normalarbeidsdagen ble avgrensa til 8 timer i en permanent lov som ble vedtatt nyåret 1919. LO-kongressen 2017 vedtok: LO vil i perioden utarbeide en plan for hvordan man kan gå videre med arbeidstidsreduksjoner. Planen må ha et helhetlig perspektiv og bygge på erfar­inger fra nasjonale og internasjonale forsøk i ulike bransjer og sektorer, herunder 6 timers dag/30 timers arbeidsuke.

    LOs Regionkonferanse i Trøndelag oppfordrer

    1. LO lokalorganisasjoner, fagforeninger og klubber til å ta initiativer for å arrangere seminarer / konferanser for å markere 8-timersdagens 100-årsjubileum og belyse den historiske kampens erfaringer og hvordan videre arbeidstidsforkortelser kan vinnes.
    2. til å la 2. mai 2018 bli en merkedag for å starte en mobilisering til økt oppslutning om 6-timers­dagen. Arranger «ta 6 timers dagen» – aksjoner lokalt, gjerne med politisk streik.
    3. til å prioritere krav i kommende tariffoppgjør om gradvis å innføre 6-timersdag / 30-timersuke med full lønnskompensasjon. Målet er 6-timersdag i løpet av 2020 – 2022.

     

    Forslagsstiller: LO i Trondheim

    Kameratslig hilsen

     

    —————————————

    John-Peder Denstad

    Leder av LO i Trondheim

    Tlf. 99514216

     

    LO i Trondheim, P.b. 846 Sentrum, 7409 Trondheim
    Kontoradresse: Inngang C, Folkets Hus
    Tlf. 73 – 80 73 14 / Tlf. 995 14 216 / e-post: post@loitrondheim.no / hjemmeside: www.loitrondheim.no