Share Button

Enhver streik innebærer at fagbevegelsen må tvinge arbeidskraftkjøperne i kne økonomisk og poli­tisk for å vinne fram med våre krav. For det første betyr det at arbeidskraftkjøperne må skjønne at det blir dyrere for dem at en streik fortsetter, enn at de innfrir kravene. Å vinne politisk betyr å vinne opinionen, at folk flest oppfatter arbeidskraftkjøperne som den urimelige parten. Streikebryteri svekker fagbevegelsens bruk av streik som kampmiddel for å vinne fram både økonomisk og politisk. Økonomisk ved at streikebryteri bidrar til å holde hjulene i gang og dermed reduserer skadevirkningene for arbeidskraftkjøperne som helhet. Og politisk ved at vi fram­står som splitta og ute av stand til å samle alle bak kravene. Derfor er det så viktig å bekjempe streikebryteri.

Moralsk sett er alt arbeid under en streik – som har en funksjon som den som her er beskrevet – streikebryteri. Det gjelder uavhengig av hva jussen og lovverket sier.

Uorganiserte som jobber under en streik er dermed moralsk å anse som streikebrytere der­som de jobber innafor det tariffområdet som er i streik.

Det gjelder sjøl om de uorganiserte ikke direkte utfører arbeidet til noen som er i streik. Dersom en konflikt blir langvarig, vil motsetningen bli skjerpet mellom streikende på den ene side og uorganiserte og arbeidskraftkjøpere. For fagbevegelsen er det nødvendig å trappe opp kampen mot denne formen for streikebryteri. 

Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hoved­organisa­sjon (NHO), § 10.1 sier: «Arbeidstaker har rett til å nekte å arbeide sammen med eller under ledelse av personer som har vist slik utilbørlig opptreden at de etter alminnelig opp­fatning i arbeidsliv eller samfunnsliv bør kunne kreves fjernet. Det skal i så fall snarest opptas drøftelser mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, må arbeidsstans eller annen form for arbeidskamp ikke finne sted. Tvisten behandles av organisasjonene etter § 2-3.»

For fagbevegelsen er det nødvendig å informere uorganiserte om de ubehagelige konse­kvens­ene som følger av å få streikebryterstemplet på seg.

UORGANISERTE LØNNSMOTTAKERE – ORGANISER DERE!

En streik dreier seg om å forbedre lønns- og arbeidsvilkår for alle som jobber innafor det tariffområdet som omfattes av streiken. Organiserte arbeidsfolk i streik, fører dermed også kampen for uorganiserte.

Vi har bygd opp fagbevegelsen til å bli et redskap for oss i en streikekonflikt gjennom å betale kontingent, og mange har tatt en tørn som tillitsvalgt. Under en streik må vi nøye oss med et streikebidrag som for mange ligger på under halvparten av nettolønn.

Under den store streiken som LO gjennomførte innenfor privat sektor i 2000, var det mange uorgani­serte utafor fagbevegelsen som så det umoralske i det å la andre bære byrdene for seg. Mange tok derfor en prisverdig avgjørelse og tegna medlemskap.

Men ennå er det mange uorganiserte i arbeidslivet som «sitter på gjerdet». Disse fungerer aldri nøytralt i en streik, men vil veldig lett bli tatt til inntekt for arbeidskraftkjøpersiden.

Vi oppfordrer uorganiserte til å melde seg inn i det fellesskap som fagbevegelsen utgjør.

Veggavisa Veggavisa nr. 8-2016