Joachim Espes innlegg om bemanningsbransjen

7. november 2019

Se også video https://www.facebook.com/LOiTrondheim/videos/2131068780534619/

Seminar LO i Trondheim 2.november 2019

Fra lovlydighet til mer aksjon og arbeiderkollektivitet og kampen for hele, faste stillinger

Hvordan bygge allianser og faglig kraft for å gjennomføre politiske aksjoner for faste ansettelser og mot bemanningsbransjen?
Erfaringer fra gjennomførte aksjoner i 2017, 2018 og 2019.
Hva er det viktigste andre kan lære av disse aksjonene?
Hva har skjedd i forholdet mellom partene, Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening, etter at de nye bestemmelsene om innleie i Arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. januar 2019?
Hvordan føre kampen for forbud av bemanningsbransjen videre?

Bakgrunnen var en erkjennelse og analyse av at bruken av billig utenlandsk arbeidskraft, som i Norge i hovedsak har skjedd gjennom bemanningsbyråer, var og er det største hinderet for fagbevegelsens kampkraft, organisasjonsgraden, og overlevelsen av bl.a. bransjen vår som en faglært, produktiv og trygg bransje.
Organisasjonsgrad fordi løsarbeiderregime hindrer organisering ved manglende stabile arbeidsfellesskap over tid, og ved fravær av stillingsvern, som disiplinerer arbeidsstokken. I tillegg er den hyppige utskiftingen av folk som pendler fra lavkostland med høy arbeidsledighet med på å øke aksepten for å jobbe for dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn den bofaste arbeidsstokken.
Byggforeningene i Oslo har hele tiden jobbet aktivt med å organisere i bemanningsbransjen, vi har kjørt saker og hjulpet medlemmer over flere år. Dette var med på at vi hadde en viss troverdighet da vi sa at vi vil komme ansettelsesformen og ikke de ansatte til livs, når vi krever forbud mot bemanningsbransjen. Vi streika i 2010 for å heve minstelønna, og har hele tiden hatt som strategi å minske gapet mellom gjengs lønn og minstelønna. Noe som sammen allmenngjøring av minstelønna har ført til en reell heving av lønns- og arbeidsvilkår for mange arbeidsinnvandrere i bemanningsbransjen, de siste 10 åra.
Samtidig må vi som fagbevegelse være klare på at goder og rettigheter i dagens arbeidsliv er resultat av 150 års faglig kamp. Når vi nå ser hvor raskt dette rives ned, kan vi ikke ha en strategi som ser bort ifra organisasjonsgraden. Vi kan ikke belage oss på en fagbevegelse hvor en liten organisert minoritet, skal kunne legge rammene for en stor uorganisert gruppe. En selvfølgelighet skulle en tro, men ikke like åpenbart når en ser toppene i fagbevegelsens utspill.

Å beskrive virkeligheten og definere problembeskrivelsen har vært avgjørende for både mobilisering og debatten rundt bemanningsbransjen. Gjennom en rekke kartlegginger og rapporter om situasjonen i byggebransjen, har vi blitt premissleverandøren og ikke bransjen selv.
2015: de 6 største bemanningsbyråene var 6 ganger så store som de 6 tradisjonelt største entreprenørene
2017: 1 av 4 innleid, 85% lovbrudd
2019: ingen bedring i omfang eller lovlighet, til tross for innstramminger i loven
Rapporten fra kartlegging av innleie i byggebransjen i Oslo Akershus, fra våren 2017, la grunnlaget for virkelighetsbeskrivelsen og de politiske kravene. 2017-rapporten har senere blitt gjengitt i arbeids- og sosialdepartementets høringsnotat både i forhold til lovendringene og den pågående behandlingen av eventuell skjerpet håndheving og straff for brudd på loven.

Før valget 2017 hadde vi en diskusjon mellom fagforeningene i bygg (Oslo Bygning, Rørleggerne, Tømrerne, Elektromontørene og Heis), om politiske krav vi ville stille til et nytt storting, på bakgrunn av den alvorlige situasjonen vi hadde avslørt i rapporten tidligere det året. Plan A var at disse skulle stilles til en rød-grønn regjering, men vi så ingen grunn til å ikke gjennomføre plan B når det ikke gikk sånn, selv om det var en større utfordring. Tanken var også at det kunne være lettere å konsolidere en rød-grønn politikk på faste ansettelser når de var i opposisjon, og at dette skulle legge grunnlaget og binde politikerne til masta for en rød-grønn periode fra 2021. At vi skulle kunne vippe Krf over og støtte våre krav, hadde vi begrensa tro på, men vi gjorde et ordentlig arbeid for å få det til.
Planen om en politisk markering, og etter hvert streik, ble bestemt, og vi beslutta tidlig at dette skulle være fagforeningene lokalt sin streik. Vi jobba med tilslutning fra flest mulig foreninger og klubber, og toppene i forbundene og LO, men det var de fem fagforeningene som i samarbeid med LO i Oslo, hadde regi og kontroll; på krav, paroler og vår dialog opp mot politikerne.
Streikegruppa hadde møter med Stortingsgruppene til: ap, sp, sv, rødt og krf.
Streikegruppa lagde sin egen høringsuttalelse og deltok med egne representanter på høringa på Stortinget i prosessen med ny lov, dette var parallelt med Fellesforbundet og El&It sine forbundsdelegasjoner. Dette var et helt bevisst valg for ikke å miste definisjonsmakten over virkelighetsbeskrivelsen, og for å holde fokus oppe på våre krav om forbud.
Etter hvert som mobiliseringa til den politiske streiken fikk oppslutning og støtte, så måtte forbundstoppene støtte kravene våre. Vårt overordna mål var forbud mot bemanningsbransjen, men det konkrete kravet var (i første omgang) å ta i bruk forskriftsadgangen i Aml 14-12 (5) om forbud i byggebransjen i Oslofjordregionen. Under dette hovedkravet var det flere konkrete forslag til innstramminger i reglene for innleie, krav til forutsigbarhet for arbeidstid og lønn (bort med ”ikke lønn mellom oppdrag”), krav til håndhevelse av disse og til straff for brudd.
Samtidig som vi løfta fram målet om forbud, så var det viktig å ha så konkrete (og gjennomførbare) krav som mulig samtidig, så det ble umulig å avfeie oss. Politikerne ble nødt til å gå i dialog og svare på utfordringen.
Streikegruppa møttes jevnlig og jobba sammen på utvikling av krav, mobilisering, osv. Arbeidet på tvers av foreninger var en naturlig oppfølging både av arbeidet med innleie-rapportene og ”Byggpatruljen”, men samarbeidet har blitt betydelig styrka og har fortsatt på andre områder i kjølvannet av de politisk streikene. Det har utvikla seg et reelt fagforeningsfellesskap blant foreningene som organiserer på byggeplasser i Oslo Akershus.

En viktig faktor for at vi fikk trøkk på de politiske streikene var:

Forankringa i klubbapparatet.
Vi reiste rundt på klubbmøter og byggeplasser og fikk fatta klubbvedtak om tilslutning til den politiske streiken.
Vi snakka også med lærere og elever på yrkesfagutdanningene og oppfordra dem til å stille på den politiske streiken, noe flere klasser gjorde. Dette er en del av kampen om deres framtidige arbeidsliv.
Media-dekning. Vi jobba systematisk med pressedekning og lyktes godt med en brei dekning, både i forkant og på selve markeringa
På 2017 markeringa var det nærmere 2000 foran Stortinget og 250 av dem var rørleggere, mange elektrikere og heismontører.

Da de nye reglene trådte i kraft, hadde vi allerede mottatt en del kontrakter fra medlemmer i bemanningsbyråer der vi så tydelige omgåelser av de nye reglene. Kontraktene var ofte like, og de var skrevet på en mal fra NHO Service og handel. De hadde fiktive lave stillingsprosenter helt ned i 5%, de hadde ingen klargjøring av når det skulle arbeides og når det var friperioder, og de forbød de ansatte å ta seg arbeid i andre virksomheter uten godkjenning fra bemanningsbyrået. Dette var en bevisst strategi fra NHO Service og handel om å undergrave den nye loven og det var stikk i strid med intensjonen i loven.
Dette var vi raskt ute med å påpeke, og igjen brukte vi media (Nrk) og kom med konkrete eksempler. Det var viktig for oss å komme ut med virkelighetsbeskrivelsen raskt og ansvarlig gjøre forbundet og ikke minst lovgiver, for å kreve oppfølging og konsekvenser av brudd.
Forbundet var nødt til å svare da det ble kjent hvor tydelig NHO utfordra dem, og det førte til at nestleder i Fellesforbundet Steinar Krogstad i debatt med adm dir i NHO Service og Handel, Ann-Cecilie Kaltenborn, truet med at Fellesforbundet kunne komme til å vedta et forbud mot bemanningsbransjen (i bygg) på sitt landsmøte til høsten.
Etter dette gjennomførte streikegruppa i samarbeid med rørleggerklubben i Oras, en aksjon mot massiv og ulovlig innleie ved Clarion Hotell The Hub, hvor vi hadde kartlagt 185 lovbrudd.

I kjølvannet av aksjonen mot ulovlig innleie ved The Hub, ble det satt ned en partssammensatt komite mellom BNL og FF, som skulle se på håndhevelsen av det nye regelverket. Denne kom 22.mai fram til en intensjonsavtale som egentlig ikke slo fast noe mer enn at loven og hovedavtalen skulle følges, og at de som ble leid inn skulle være ansatt i minst 80% stilling i utleiebedriften. Alt var basert på gode ønsker og virket mer som et pr-stunt enn resultater av noe konkret arbeid mellom partene.
Omtrent samtidig som FF og BNL og NHO Service går ut med ny intensjonsavtale og tro på nye tider, så har Even Hagelien, bransjedirektør i NHO Service og handel, et utspill som slår beina under alle de påståtte nye løftene fra bemanningsbransjen. Her sier han ganske rett ut at de ikke har til hensikt å la seg begrense av de nye reglene innført 1.januar.

Uka før landsmøtet i Fellesforbundet kom vår 3.rapport om omfanget av innleie i byggebransjen i Oslo Akershus, og denne tegna et ganske annet bilde enn det Steinar Krogstad skisserte. Fortsatt var nærmere 4 av 10 innleid fra bemanningsbyråer og 80 % av innleien fra bemanningsbyråer var ulovlig.
Intensjonsavtalen har, så vidt fagforeningene i Oslo har oppsummert og sett, ikke hatt noen praktisk betydning. Men Steinar Krogstad viste nettopp til denne intensjonsavtalen da han allerede 29.august i år gikk ut i Frifagbevegelse og sa at ”tida da ansatte i bemanningsbransjen sitter med mobilen i hånda og venter på oppdrag går mot slutten”, og at nå var det en helt annen situasjon i bransjen enn tidligere.
Borte var alle trusler om forbud mot bemanningsbransjen som han tidligere hadde kommet med i februar. Og igjen var mantra at nå måtte de nye reglene og intensjonsavtalen få virke en stund, så fikk vi se effekten og vurdere videre tiltak senere.
Vi opplevde dette som et forsøk på å dempe forventningene til hva det kommende landsmøtet skulle vedta.
Vi gikk derfor ut i debatt med Krogstad i forkant av landsmøtet og kom, igjen, med vår virkelighetsbeskrivelse og dokumentasjon på denne.

Landsmøte-vedtaket var en klar skjerping av politikken til Fellesforbundet. Som har gått fra å beskrive bemanningsbransjen som problematisk (men nødvendig?), til å ta et prinsipielt oppgjør.
Vi har gått fra å skulle begrense til at vi skal jobbe for at den «avskaffes i sin nåværende form, og at offentlig arbeidsformidling styrkes.»
Som et strakstiltak skal Arbeidsmiljølovens forskriftsadgang tas i bruk der vi mener det er nødvendig, her vil byggebransjen i Oslofjordområdet være et åpenbart sted å starte.

Framover må kampen fortsette med skolering og aktivisering av grunnplanet. Klubber og medlemmer i bedriftene må ta tak i den ulovlige innleie, og bruke forhandlingsmulighetene, tviste og løfte saker i media, som Caverion-klubben har gjort på nye Nasjonalmuseet, med ulovlig innleie og grov sosial dumping av litauere.
Vi må fortsette samarbeidet på tvers av foreninger og forbund i bransjer ramma av innleie og bemanningsbransje. Kjøre aksjoner og holde saken varm og trykket oppe fram mot Stortingsvalget 2021.
Vi må hele tiden dokumentere virkeligheten, som vi har gjort i Oslo med en rekke rapporter, som de har gjort her i Trondheim i fjor, og som de gjorde tidligere i år i Bergen.
Vi må reise debatten om hvordan bemanningsbransjen og løsarbeid ikke bare er bransjeproblemer i enkelte sektorer, men hvordan de brukes som målretta verktøy mot fagbevegelsens makt og hvordan den raserer rettigheter opparbeida gjennom 150 års kamp.