Share Button

Høring om «Grønn strek» i byutviklingskomiteen 03.02.16

Innlegg fra LO i Trondheim v/ John-Peder Denstad

Hvor kan og skal byen vokse- med grønn strek?

I forord til «Grønn strek for en trygg framtid» – kommuneplanmelding om byutvikling: Langsiktig vern av jordbruksareal og økologiske korridorer framgår at kommuneplanmeldingen om byutvikling er et førende styringsredskap for framtidig overordnet planlegging.

Planen er etter vår oppfatning en plan for vern av jordbruksareal og økologiske korridorer. Den følger ikke opp en intensjon med å avklare hvor byen kan og skal vokse videre inn i fremtiden.


Boligbehovet. Det fremgår i kapittel 2 «Plass til alle» at boligpotensialet er høyere enn det beregnede boligbehovet fram mot 2050, selv om alternativet med høy befolkningsvekst skulle slå til. Det vil ikke være behov for nytt areal til boligformål i kommende rulleringer av kommuneplanens arealdel.

Arbeidsplassintensiv virksomhet. I meldingen fremgår at befolkningsprognosen og forventet vekst innenfor arbeidsplassintensiv virksomhet tilsier at utbyggingspotensialet er tilstrekkelig i et 2050-perspektiv.

Arealkrevende næringer. Det fremgår i rådmannens vurdering av innkomne merknader at det ikke er foretatt gjennomføringsvurderinger og vurderinger knyttet til de ulike bedriftenes framtidige areal- og flyttebehov.

Næringsareal til arealkrevende næringer. Byplankontoret – Næring og byomforming har nå invitert til møte om næringsareal til arealkrevende næringer. Dette er en politisk bestilling hvor man skal i gang med et plan og utredningsarbeid angående areal til ”Arealkrevende næring”. Det er positivt. I invitasjonen sies det at man «gjennom overordnete planarbeid og private planinitiativ (detaljreguleringer) ser at det blir mindre areal til arealkrevende næringer. Dette omfatter alt fra lager, logistikk, transport til grossist, håndverkere, verksted med mer.

Kommunal Planstrategi. Rådmannen anbefaler i «Grønn strek» at arbeidet med å vurdere framtidige byvekstalternativer drøftes i Kommunal Planstrategi som legges fram for bystyret i 2016.

Etter vår oppfatning bør «Grønn strek» ikke behandles før fremtidige byvekstalternativer er avklart.

Ivareta eksisterende arealer til næringsformål for å redusere presset på viktig landbruksareal. I rådmannens vurdering av innkomne merknader til «Grønn strek» fremgår det at rådmannen mener det er viktig å ta vare på eksisterende arealer til næringsformål – dette blant annet for å redusere presset på viktig landbruksareal. Dette er vi enig i. Eksempler på eksisterende næringsareal under press er Tungaområdet og Nyhavna.

«Våre umistelige verdier». I kapittel 3 «Våre umistelige verdier» fremgår det at Trondheim har om lag 58.800 dekar fulldyrka jord og dette utgjør 18 % av landarealet i kommunen. Etter vår oppfatning representerer Nyhavna også en umistelig verdi. En interessentkartlegging i 2008 blant næringsvirksom­hetene i Nyhavna-området viser at området har stor næringsaktivitet, mange arbeidsplasser og stor verdiskaping. Om lag 1800 personer fordelt på rundt 150 virksomheter med totalomsetning i overkant av 5 milliarder kroner. Halvparten av virksomhetene sender eller mottar varer med båt. 42 % av disse vurderer at båttransport sannsynligvis vil øke fremover.

Rådmannen skriver at kommuneplanmeldingen, slik den nå foreligger, ikke tar opp i seg lokaliseringsmessige forhold samt hvilken profil / politikk som er ønskelig ved videreutvikling av Nyhavna. Men rådmannen legger til grunn at dette er spørsmål av relevans for arealplanleggingen.

Nyhavna som industrihavn. I rapport fra Trondheim kommune og Trondheim Havn om «Relokalisering av eksis­terende virksomheter på Nyhavna: Bedriftenes ønsker og krav», fremgår følgende: «Dagens båttrafikk på Nyhavna er betydelig. Den er viktig for virksom­hetene som be­nytter båttransport og som av denne grunn er lokalisert nettopp her, deriblant sen­trale aktører innenfor sement-, betong- og byggevareprodukter. Båt­trafikken på Ny­havna er dermed viktig for bygg- og anleggsvirksomheten i hele Trondheimsområdet. Nyhavna defineres som industrihavn, da det er bare industri­gods som går over kai­ene der. Det er få steder i Trondheims­fjorden som har arealer for etablering av ny industrihavnvirksomhet.»

I denne sammenheng er det stor grunn til å trekke fram viktige bedrifters kommentarer vedrørende deres behov for å kunne videreutvikles på Nyhavna; Norcem AS, TM-Gruppen AS / Weber Leca, Unicon AS, Norsk Stål AS, Nyhavna Mekaniske Verksted AS, Midt-Norsk Fôr BA osv.

Vi mener Nyhavnaområdet må videreutvikles som et virksomhets­område med et mang­foldig næringsliv med industri, infrastruktur og nasjonal havn med sjøtransport. Sjøtransport represen­terer både en miljøvennlig og kostnads­effektiv transportform og nasjonale myndigheter ønsker å stimulere til økt godstransport på sjø.

Det er viktig å se sammenhengene i arealbehov og arealutvikling. FoU virksomhet må ses i sammenheng med plassering av eksisterende næringslivsvirksomheter, slik at nærhet mellom forskere og fagarbeidere bidrar til et utviklingsarbeid som også kan gjennomføre reelle pilotprosjekter. Om lag 80 prosent av nyskaping skjer ut i fra eksisterende virksomheter.

LO i Trondheim etterlyser en større forståelse for og innsikt i de ulike arealkrev­ende virksomheters funksjoner og arbeidsoperasjoner når vurderinger om «rett virksomhet på rett sted» gjøres. Vi mener ”Rett virksomhet på rett sted” må fokusere på bedrifters funksjon mer enn på ”døde” arealtall, og også på behovet for nærhet til jernbane og til kaikant med sjøtransport.

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl. res. av 26.09.14, jfr. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, § 6-2.

I målet for Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging fremgår at «….utbyggingsmønster og transportsystem bør …………………, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. ….» I retningslinjene fremgår det videre under punkt 4.6 at «Effektiv og god framkommelighet for næringstransport må vektlegges i planleggingen. Virksomheter for godstransport bør lokaliseres med god tilgjengelighet til jernbane, havn eller hovedvegnett.»

Strategier for å redusere klimagassutslipp fra Transport i Trondheim. Jeg minner om bystyrets enstemmige vedtak 15.10.15 i sak 104/15 Strategier for å redusere klimagassutslipp fra Transport i Trondheim:

«Trondheim kommune skal arbeide for å styrke godsrutetrafikken sjøveien til og fra Trøndelag.»

Nasjonal transportplan (NTP) antar at godstrafikken frem mot 2040 vil øke med 35 – 40 % målt i antall tonn-kilometer.

I Norge ruller det over 220000 kjøretøy for godstransport på veiene. Belastningen på miljøet er stort.

I Trondheim ruller det daglig over 2000 trailere inn og ut av byen, med de miljøbelastninger det medfører.

Det tilsvarer en sammenhengende kjede lastebiler fra havna i Trondheim til Hovin i Gauldalen.

Transport sjøveien er nærmest gratis og vedlikeholdsfri.

EU har regnet ut at samfunnskostnaden med sjøtransport er 25 % av kostnaden for lastebil.

I Norge er det kun 500 – 600 fartøy som driver frakt av gods mellom havner i Norge eller fra Norge til Europa.

Snittalderen er ca. 30 år, og det er et enormt behov for å fornye flåten i nærskipsfarten.

I Trøndelag er det 2-3 nærskipsfartsrederier som er blant de beste – med effektive og miljøvennlige båter. Nor-Lines har blant annet nylig investert i to nye LNG-skip, hvor utslippene er redusert med om lag 70 %.

Et vanlig lasteskip kan ta like mye gods som 500 lastebiler.

Utslipp fra frakteskip per tonn fraktet gods kan ofte utgjøre under 20 % av tilsvarende utslipp fra en lastebil over samme distanse.

I bystyremøtet 27.08.15 sa Høyres representant Brøske at Nyhavna ikke er levende og at området må tas i bruk.

Ferdigbetongbedriften Unicon er et eksempel på det motsatte, og er en av flere større virksomheter som holder til på Nyhavna, ytterst på Transittkaia.

I samarbeid med Rambøll har Unicon foretatt en miljøvurder­ing, og hovedkon­klusjonen er at Transittkaia er mest fordelaktig mht. trafikkbelastning, forurensning og støy. En eventuell flytting av virksomheten fra Transittkaia vil ha negative miljø­effekter i forhold til;

manglende tilgjengelighet på sjønære arealer i Trondheimsområdet.

potensielle lokale ulemper knyttet til økt vegtrafikk.

sjøtransport av råvarer må erstattes av landbaserte kjøretøyer.

I kommunens samfunnsplan for 2009 – 2020 fremgår det under punkt 2.6:

I 2020 er Trondheimsregionen rollemodell for konkurransedyktige og bærekraftige areal- og transportløsninger.

Kommunen vil bidra til å sikre miljøvennlige og effektive transportløsninger og gode terminalanlegg for håndtering av gods.

Byvekst østlig og i sørlig retning. – Leinstrand / Klett.

Men etter vår oppfatning vil det være naturlig å tenke seg en byvekst østlig og i sørlig retning. I så måte vil det være naturlig å tenke seg områder for videre næringsutvikling langs den nye E-6 gjennom Leinstrand / Klett.

Bystyret sluttbehandlet detaljregulering av Klettkrysset 27.08.15, del av gnr/bnr 203/3 og 211/10. I reguleringsbestemmelsene § 4 Bebyggelse og anlegg fremgår det under punkt 4.1 Kombinert formål bensinstasjon / vegserviceanlegg og bevertning omfatter følgende tiltak:

Bensinstasjon / drivstoffpumpestasjon for tungtransport.

Vegserviceanlegg omfatter servicehus for tungtransport; toaletter, vask, dusjer og oppholdsrom. I tillegg vaskeplass / hall for tungtransport.

Bevertning omfatter vegkro med overnatting tilknyttet vegrelatert virksomhet. Det tillates ikke hotell.

Det er inntegnet døgnhvileplass / 20 p-plasser for tungtransport.

Arealene langs den nye E6 gjennom Leinstrand / Klett bør ikke omfattes av grønn strek.

Området har optimal beliggenhet for produksjon og lager som etter vår oppfatning samsvarer med kommunens politikk om «rett virksomhet på rett sted».

Områdets beliggenhet er optimal med hensyn på fremtidig infrastruktur og hensynet til logistikkløsninger.

Nytt Klettkryss vil ha døgnhvileplasser for langtransportbiler.

Beliggenheten vil medføre ingen tungtransport inn til byen.

Tomter for kjøle- og fryseindustri. Jeg vil minne om Bystyrets vedtak i sak 143/15 i møte 19.11.15 hvor Isfjord Norway AS sine planer om ny fabrikk ble behandlet. «1) Bystyret viser til vedtak i sak 14/15 hvor bl.a. aktuelle tomter for kjøle- og fryseindustri ble etterspurt og ber rådmannen prioritere dette arbeidet. 2) Bystyret vil understreke behovet for at det legges til rette for industribedrifter og annen plasskrevende næringsvirksomhet i Trondheim kommune, ikke bare gjennom interkommunalt samarbeid, for å sikre også denne typen arbeidsplasser i kommunen.»

LO i Trondheim ønsker at Trondheim kommune i praksis skal være en nærings­vennlig kommune som aktivt tilrettelegger areal for å imøtekomme industribedrifters behov. Både ved nyetableringer og med hensyn på å kunne videreutvikle seg innen kommunen.

Helt til slutt er vår oppfordring til byutviklingskomiteen: Vær den endringen vi ønsker å se.