Share Button

Mange av SLs medlemmer har en lønnsutvikling som har sakket akterut de siste åra. Tilbudet fra KS innebærer en fortsatt mindrelønnsutvikling for de fleste av SLs medlemmer. SL aksepterer ikke at dette fortsetter i en tid der prisene på strøm, drivstoff og matvarer skyter i været.

Undervisningspersonalet henger etter i lønnsutviklinga

Det viser foreløpig rapport 18. februar 2022 fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), tabell 1.1 om årslønnsvekst fra året før i prosent for noen store forhandlingsområder og tabell 1.2 om lønnsoverheng fra året før i prosent

De fleste lærere havner godt under 3 %

De fleste lærere havner godt under 3 % i tilbudet fra riksmekleren når overheng og glidning er tatt inn i regnestykket. I offentlig sektor er frontfagsmodellen blitt en tvangstrøye selv om ramma ble på 3,84 %. Flere i privat sektor øker nå lønna betydelig ved reelle lokale forhandlinger. Et slikt system finnes ikke i offentlig sektor der en del av sentral pott avsettes i et slags «liksomlokaleforhandlinger». Det fører til større lønnsforskjeller og mer trynefaktorbasert lønnsutvikling, men det er positivt at i dette oppgjøret ble en slik pott ikke avsatt.

Gode og sikre pensjonsvilkår er ikke lenger et moment for lavere lønn

Gode og sikre pensjonsvilkår er ikke lenger et moment for lavere lønn i offentlig sektor. Det ble rasert for noen år siden til fordel for de som klarer å stå lenge i arbeid. Flere i offentlig sektor risikerer å ende opp med minstepensjon.

SL vil løfte fram adjunktene i streiken

De fleste lærere er adjunkter, med eller uten tilleggsutdanning. Yrkesfaglærerne som adjunktgruppe bør sikres bedre lønnsuttelling for ekstra fag- og mesterbrev, bransjeopplæring/kurs i regi av bransjene. Per 2021 var grunnlønna til adjunktene kr. 464.100 og kr. 549.100 etter 16 år. Adjunkt med tilleggsutdanning hadde grunnlønn kr. 504.700 og kr. 597.400 etter 16 år. Det er spesielt at adjunkter med tilleggsutdanning og lektorer, med krav om master, har samme krav til utdanning mhp. studiepoeng/utdanningslengde, men blir lønna ulikt. Lektorene får mellom 28000 – 49000 mer i grunnlønn. Det betyr at undervisningspersonale som har samme jobb og like mange studiepoeng totalt, lønnes ulikt. SL krever lik lønn for alle grupper med 5-årig utdanning.

Lønnsutviklinga for denne gruppa lektorer

Lederne i skolen, spesielt mellomlederne, sammenlikner seg med den høyest lønnede lærergruppa, lektor med tilleggsutdanning, når de stiller krav i lønnsforhandlinger i kapittel 3, lokale forhandlinger. Lønnsutviklinga for denne gruppa lektorer vil derfor virke lønnsdrivende for dem det blir forhandla for i kapittel 3, og skilnaden mellom lederlønn og lønna til de fleste av lærerne og annet skolepersonale, vil bli uakseptabelt stor. Det vil neppe gagne den norske fellesskolen. 

SL liker innretninga på tilbudet fra riksmekleren

Det er positivt at oppgjøret tenderer mot kronetillegg og at de som er i starten av yrkeskarrieren får et løft. Likevel, som tabellen fra TBU viser, er tendensen at undervisningspersonale år etter år blir hengende etter i lønnsutviklingen, særlig de med lengst utdanning og lang ansiennitet.

SL aksepterer ikke at KS setter grupper opp mot hverandre

SL aksepterer ikke at KS setter grupper opp mot hverandre ved å signalisere at de i dette oppgjøret prioriterer helsesektoren framfor lærerne, jfr. KS forhandlingsleder Gangsø på Dagsnytt 18, 24. mai 2022, Dagsnytt 18 – TV – 24. mai – Dagsnytt 18 – NRK TV

SL reagerer sterkt på ei endring i Hovedtariffavtalen som reduserer rett til ammefri

SL- forening Trondheim og SL- forening Vestland grunnskole har bedt forbundet ta tak i endringa: 8.3.4 Amming Arbeidstaker gis fri med Iønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.