Leserinnlegg av John – Peder Denstad, leder av LO i Trondheim.
Arbeid og kapital – Årets lønnsoppgjør er ikke en seier for fagorganiserte.
Representantskapet i LO i Trondheim behandlet 2. oktober 2018 hovedtariffoppgjøret 2018, herunder krav, gjennomføring, resultat, evaluering og oppfølging. Samme dag publiserte Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) «Økonomisk overblikk 3/18». Her fremgår det at stemningen blant organisasjonens medlemsbedrifter er den beste siden finanskrisen rammet landet for ti år siden. Representantskapet i LO i Trondheim vedtok enstemmig: «For å motvirke de siste årenes maktforskyvning til fordel for kapitalistene, oppfordrer representantskapet i LO i Trondheim fagforeningene til å organisere og utvikle en sterkere og mer kamporientert fagbevegelse foran de kommende tariffoppgjør.»
Tariffoppgjør
Tariffoppgjør handler om hvordan verdien arbeidsfolk skaper, skal fordeles mellom de som lever av å jobbe og de som lever av å eie, mellom arbeid og kapital. Bakteppet for årets forhandlinger i hovedtariffoppgjøret 2018 var flere år med magre lønnsoppgjør. Reallønna gikk ned ved hovedoppgjøret i 2016, den mest negative utviklingen siden 1979. Året før og etter har ikke veid opp for den historiske bunnoteringa. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har en gjennomsnittlig årslønn krympet med 1.800 kroner fra 2014 til 2017, målt i faste priser.
Arbeidsløshet
Arbeidsløsheten er fortsatt uakseptabelt høy og andelen av befolkningen som er sysselsatte har gått ned. Tall fra SSB 24. august i år viser at hele 108.000 (3,9 % av arbeidsstyrken) er arbeidsløse, og andel sysselsatte personer (15–74 år) i prosent av befolkningen er kun 67,5 %. Samtidig med reallønnsnedgangen, forsterket av lave renter og svak kronekurs, er norsk industris konkurranseevne bedret med hele 16 prosent.
Børsen
Parallelt med magre tider på lønnskontoene, har formuene på børsen vokst til himmels. I alle årene etter oljeprisfallet i 2014, er det satt nye rekorder for hovedindeksen på Oslo Børs. I 2017 ble tidenes største kapitalinnhenting notert og avkastningen var på hele 19,1 prosent. Oljekrisa ser ikke ut til å ha etterlatt noen stor nedtur for kapitalister som lever av å motta utbytte. Tvert imot utnytter kapitaleierne krisene til å flytte grensesteinene mellom arbeid og kapital til sin fordel. Både utbyttene fra Oslo Børs, og SSBs statistikk over utbetalt utbytte til norske eiere, viser samme tendens. Med svake lønnsoppgjør de siste årene, har flere vært bekymret for at fordeling mellom arbeid og kapital ville bli skjevere. Det er akkurat det som skjer. I uke 26 i år publiserte SSB en rekord som er egnet til både begeistring og politisk mobilisering, alt etter øynene som ser. Tall fra aksjestatistikken viser at 2017 ble et nytt rekordår for bedriftseiere. Hele 414 milliarder kroner ble tatt ut i utbytte fra norske AS-er, om lag 1/3 i størrelse av det norske statsbudsjettet som i fjor var på 1325 milliarder kroner. Utbyttet er 19 prosent mer enn året før, og det regjerende rekordåret 2015 ble slått med en solid margin på 30 milliarder kroner.
Teknisk beregningsutvalg
Bevegelsene på børsen sier sitt om forholdet mellom arbeid og kapital, men utgjør ikke det såkalte formelle grunnlaget for tarifforhandlingene. I rapporten NOU 2018:8 fra det tekniske beregningsutvalget (TBU) kunne man imidlertid lese at «lønnskostnadsandelen i norsk industri har falt markert fra 89 prosent i 2013 til 81 prosent i 2017». Det er et mål på hvor stor del av verdiskapingen som går til arbeiderne. Mindre til arbeid, mer til kapital. Kostnadene ved nedgangen har blitt tatt av dem som går på jobb og hever ei lavere lønn, og av dem som ikke har en jobb. Økonomisk utrygghet preger fortsatt familier og lokalsamfunn. TBU-tallene viser at det ikke er mye solidaritet å spore hos arbeidskraftkjøperne. Selv om lønnsandelen har falt, produktiviteten økt og lønnsomheten i industrien i 2017 var høyere enn før oljekrisa.
Årets tariffoppgjør
Resultatet av årets tariffoppgjør ble en lønnsramme på 2,8 prosent. SSB publiserte 10.09.18 en endring på 3,4 prosent i totalindeksen for konsumprisindeksen (KPI) i perioden august 2017 – august 2018. Det vil gi dårlig uttelling på reallønna. Med unntak av de siste årene må vi tilbake til 1990 for å finne dårligere. Verdifordelingen mellom arbeid og kapital gjenspeiler maktforholdene i samfunnet. Når avkastninga på kapital er større enn den økonomiske veksten vil ulikhetene øke og formuer konsentreres. Det er mikro-versjonen av konklusjonen fra den franske økonomen Thomas Pikettys storverk «Kapitalen i det 21. århundre».
Fagbevegelsen må innrettes på klassekamp
Etter reallønnsnedgangen vi hadde bak oss kunne vårens oppgjør vært en historisk sjanse til å snu utviklinga gjennom en stor streik i det samordna oppgjøret i privat sektor. Men det blir bare tydeligere at NHO legger premissene for oppgjørene. Den såkalte «norske modellen» forutsetter et kompromiss der begge parter – arbeid og kapital – gir og tar. Slik er det ikke lenger. Fagbevegelsen må i større grad innrettes på klassekamp.
Av John-Peder Denstad
Leder av LO i Trondheim