Share Button

Mellomoppgjøret 2019 – Vi nøyer oss ikke med promiller i år!

Lønnsutviklingen

«I årene etter oljeprisfallet i 2014 har det vært heller beskjedne lønnsoppgjør i Norge sammenlignet med tidligere år.», skriver Tomas Kothe-Næss i Adresse­avisen 07.03.19. Ja, før årets mellomoppgjør har det vært flere magre lønnsopp­gjør. Ved hovedoppgjøret i 2016 gikk reallønna ned. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) krympet en gjennomsnittlig årslønn målt i faste priser med 1800 kroner fra 2014 til 2017. Lønnsrammen ved hovedoppgjøret 2018 var 2,8 prosent. SSBs 12-måneders endring av konsumprisindeksen februar 2018–februar 2019 er 3 pro­sent. Dermed ga også oppgjøret i fjor en negativ reallønnsutvikling. Samtidig, forsterket av lave renter og svak kronekurs, bedret norsk industris konkurranseevne seg med 16 prosent.

Mer til bedriftseierne

Kapitaleierne har utnyttet de økonomiske krisene til å flytte grensesteinene mellom arbeid og kapital til sin fordel, som Kothe-Næss skriver: «Mellom 1970 til 1990 var lønnskostnadens andel av verdiskapingen i markedsrettet virksomhet på 85,7 prosent. Siden 2004 har den i gjennomsnitt ligget på 74,2 prosent.» NOU 2018:8 fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU) viser at «lønnskostnadsandelen i norsk industri har falt markert fra 89 prosent i 2013 til 81 prosent i 2017». En stadig mindre del av verdiskapingen går til arbeiderne, mens mer går til kapitalist­ene. Parallelt med magre lønnsoppgjør, ble tidenes største kapitalinnhenting notert på Oslo Børs i 2017, og avkastningen var på hele 19,1 prosent. Aksjestati­stikken viser at 2017 ble et rekordår for bedriftseiere. Hele 414 milliarder kroner ble tatt ut i utbytte fra norske AS-er, ca. 1/3 i størrelse av det norske statsbudsjettet som i 2017 var på 1325 milliarder kroner.

Bruk streikevåpenet

Tomas Kothe-Næss skriver: «Mange ansatte håper på lønnsjubel i 2019, men for de fleste grupper kan det ende i bakrus med promilleøkning snarere enn pro­senter.» LO i Trondheim nøyer seg ikke med promiller. 2. oktober 2018 publi­s­erte Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) «Økonomisk overblikk 3/18», hvor stemningen blant medlemsbedriftene er den beste siden finanskrisen rammet landet for ti år siden. Det er et godt grunnlag i forhandlingene for å tilbakevise de som preker at arbeidsfolk må vise moderasjon. Verdifordelingen mellom arbeid og kapital gjenspeiler maktforholdene i samfunnet. Den «norske arbeidslivs­mod­ellen» forutsetter et kompromiss der begge parter – arbeid og kapital – gir og tar. Slik er det ikke lenger. Fagbevegelsen må derfor i større grad innrettes på å bruke streikevåpenet mer aktivt.

VEGGAVISA nr. 4-2019