Share Button

Trondheimsmanifestet 2015 – krav fra fagforeningene – vurdering av kravene – prioriteringer og videre oppfølging av kravene. Det har i år kommet inn 87 krav fra foreningene. 13 foreninger har sendt inn krav. Forslagene ligger vedlagt i notat som legges fram for representantskapet i LO i Trondheim 25. november. Brev ble sendt til fagforeningene fra LO i Trondheim 13. mai 2014 vedrørende kommunevalget 2015 – krav fra fagforeningene.  Foreningene ble bedt om sende inn konkrete krav som er viktige for medlemmene/arbeidsplassen å stille overfor de poli­tiske partiene før kommunevalget 2015. Endelig behandling av og vedtak om krav gjøres 25. november 2014 i representant­skapet til LO i Trondheim og hos våre faglige alliansepartnere. Kravene oversendes til de politiske partiene i desember 2014.For utskrift:  Notat 30.10.14 – Trondheimsmanifestet 2015

 

Trondheimsmanifestet 2015 – krav fra fagforeningene – vurdering av kravene – prioriteringer og videre oppfølging av kravene.

Brev ble sendt til fagforeningene fra LO i Trondheim 13. mai 2014 vedrørende kommunevalget 2015 – krav fra fagforeningene. Brevet hadde følgende ordlyd:

Vi ber fagforeningene sende inn konkrete krav som er viktig å stille overfor de politiske partiene før kommunevalget 2015. Svar sendes til LO i Trondheim innen mandag 23. juni 2014 til post@loitrondheim.no .

Fagbevegelsen i byen (LO i Trondheim, LO Kommune Trondheim, Utdanningsfor­bundet Trond­heim og Sykepleierforbundet Sør-Trøndelag) stilte i forkant av komm­unevalget 2011 56 kon­krete krav i vårt Trondheimsmanifest 2011 til alle politiske partier som stilte liste ved valget. Kravene gjenspeiler konkrete forhold rundt om på arbeidsplassene. Vi har i dag politisk flertall for 42 stk. av våre krav slik styrkefor­holdet er mellom par­tiene i bystyret etter sist valg. Våre krav følges aktivt opp overfor det rød­grønne flertallet. Status er at 30 av kravene er helt eller delvis innfridd. Det viser at strate­gien med å stille konkrete krav før valg gir bra gjennomslag for fagbevegelsen.

Nå forbereder vi kommunevalget 2015.

Vi ber fagforeningene sende inn konkrete krav som dere mener er viktig for medlemmene / arbeidsplassene å stille overfor de poli­tiske partiene før kommunevalget 2015. Svar sendes til LO i Trondheim innen mandag 23. juni 2014 til post@loitrondheim.no og/eller LO i Trondheim, p.b. 846 Sentrum, 7409 Trondheim

Den videre prosess er:

  1. Den årlige faglige, sosiale og kulturelle samlingen for fagbevegelsen blir av­holdt lørdag 6. sept. 2014 hos Fellesforbundet avd. 857 Grafisk Fagfor­ening Midt-Norge på Bakke Gård. Her vil prosess med å lage konkrete krav fra fagfor­eningene i LO og våre faglige alliansepartnere følges opp ved at tillitsvalgte fremlegger konkrete krav.

  2. Endelig behandling av og vedtak om krav gjøres 25. november 2014 i representant­skapet til LO i Trondheim og hos våre faglige alliansepartnere.

  3. Kravene oversendes til de politiske partiene i desember 2014.”

Grunnprinsipper / strategi i Trondheimsmodellen.

Følgende grunnprinsipper / strategier er avgjørende for at fagbevegelsen kan opptre som sjølstendig politisk kraft i omforming av samfunnet i valg.

  1. Fagbevegelsen – selvstendig politisk kraft.

  2. Alliansebygging.

  3. Konkrete krav.

  4. Hele bredden i fagbevegelsen – aksjonsenhet.

  5. Angrep – ikke kun forsvar.

  6. Mobilisering.

  7. Bruk ressurser på egen valgkamp.

  8. Synliggjør resultatene underveis – før og etter valget.

  9. Etabler arenaer mellom de rødgrønne partiene og fagbevegelsen.

  10. Vi må holde det rød / grønne perspektivet høyt; arbeider-, humanisme-, industri-, infrastruktur-, miljø- og velferdsperspektivet.

Konkrete krav.

En viktig del av strategien for Trondheimsmodellen og arbeidet med å utarbeide Trondheimsmanifestene i 2003, 2007, 2011 og nå 2015 er:

  • Kravene som stilles til de politiske partiene er knyttet til drøftelser og vedtak i saker fagforeningene konkret jobber med.

  • Kravene er konkrete med grunnlag i en lokal virkelighet som arbeidsfolk generelt og fagorganiserte spesielt kan kjenne seg igjen i – og som er verdt å mobilisere og aktivisere seg for å få gjennomført.

  • Kravene / spørsmålene krever klare ja / nei svar med mulighet for merknad / begrunnelse fra partiene.

Krav fra fagforeningene.

Følgende fagforeninger har innsendt krav til Trondheimsmanifestet 2015:

  • Fagforbundet Ingeniørvesenets Arbeiderforening avd. 008 (IAP): 1 krav

  • Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening avd. 047: 4 krav

  • Fagforbundet Trondheim avd. 069: 15 krav

  • Fellesforbundet lederforum ((Fellesforbundet avd. 12, avd. 250 HRR, avd. 762 Rørleggernes Forening, avd. 764 Malernes Forening, avd. 765, avd. 768 Trondheim Bygning, avd. 857 Grafisk Fagforening Midt-Norge): 8 krav

  • Fellesforbundet avd. 250 Hotell, restaurant og reiseliv (HRR): 2 krav

  • FO avd. Sør-Trøndelag: 16 krav

  • Midtnorsk Transportarbeiderforening (MNTAF) avd. 26 NTF: 8 krav

  • NNN Sør-Trøndelag avd. 10: 2 krav

  • NTL NTNU: 4 krav

  • SL Forening Trondheim: 11 krav

  • Statsbanens Verkstedforening avd. 63 NJF: 7 krav

  • Sør- Trøndelag HK avd. 001: 7 krav

  • Tele og IT ansattes Fagforening i Sør-Trøndelag: 4 krav

Kravene er i notatet gruppert etter en foreløpig vurdering av styret i LO i Trondheim 21.10.14 og prioritering fra SL etter denne dato av deres krav:

54 krav følges opp videre

20 krav følges ikke opp

13 krav er det stilt spørsmål ved.

Antall krav som ble oversendt til de politiske partiene før kommunevalgene i 2003, 2007 og 2011 var:

2003: 19 krav

2007: 50 krav

2011: 56 krav

Det bør som mål unngås å fremme mer enn 50 krav.

Erfaringsmessig vil våre alliansepartnere, Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet Trondheim, fremme 10-12 krav til manifestet

Det betyr at det bør kuttes ned på / prioriteres hardere i de videre drøftelser i LO i Trondheim når det gjelder hvilke krav som bør følges opp i den videre prosessen. Det kan imidlertid være at noen av kravene som SL Forening Trondheim har fremmet også ønskes av Utdanningsforbundet Trondheim.

30.10.14 / For styret LO i Trondheim, John-Peder Denstad

Tema / krav

Krav nr.

Forslagsstiller

Begrunnelse

Foreløpig vurdering

Følges opp i videre prosess

(JA / NEI)

Faste ansettelser og heltid

Vil ditt parti

– øke grunnbemanningen i enheter med turnusdrift tilsvarende 70 % av enhetens sykefravær?

– øke heltidsandelen blant turnusansatte i kommunen til minst 50 % fram til 2017?

– gå inn for at alle ledige stillinger i turnusdrift lyses ut som 100 %?

1

Fagforbundet Trondheim

Innbyggerne i sentrum med en forsvarlig og trygg grunnbemanning. Godt kvalifiserte ansatte med trygge arbeids og lønnsforhold yter de beste tjenestene. Fokuset må være å beholde og rekrutter flere mennesker inn i helseyrkene. Det må arbeides for at det kun utlyses i 100 % stillinger.

Kravet bør deles i tre adskilte krav. Begrunnelsen må konkretiseres mer.

JA

(Del 1 må samordnes med tilsvarende krav fra FO Sør-Trøndelag)

Gå inn for at minst 70 % av naturlig fravær som sykdom, ferieavvikling og permisjoner i kommunens organisasjon skal dekkes av egne faste ansatte?

(Prioritert krav av FO)

2

FO avd. Sør-Trøndelag

Grunnbemanningen er ikke i dag på et nivå som dekker opp for det normale fraværs­mønsteret som sykefravær, permisjoner og ferieavvikling. I dag er det et problem at kommuner har økt bruken av vikarbyråer. Store kontrakter inngås, og dette fører til at tjenester baseres på mye bruk av ekstrahjelp i stedet for faste ansettelser. Dette gir kvalitativt dårligere tjenester, under­graver tariffestede lønns- og arbeidsvilkår og gir utrygge arbeidsforhold.

Nina Amble i Arbeidsforsknings­instituttet har beskrevet et positivt eksempel fra Kristiansand kommune; Grunnbemanningen er økt og man har målrettet tjenesten ved å satse på dem som vil ha fulle stillinger. Fraværet går ned og behovet for ekstrahjelper likeså. Slik frigjøres det også arbeidskraft til hele, nye stillinger.

JA

(Kravet må samordnes med tilsvarende krav fra Fagforbundet Trondheim)

Gå inn for 2 prøveprosjekt med 6 timers arbeidsdag ved 2 kommunale enheter?

3

FO avd. Sør-Trøndelag

Kravet om 6 timers arbeidsdag er et gammelt krav i fagbevegelsen. Vi mener det er viktig å få prøvd det ut i kommunale enheter for å se om dette har forventet positiv effekt.

Etter at også kvinnelig deltagelse i arbeidslivet er blitt normen, er arbeidsstokken økt. Vi ser at omsorgsoppgaver og livsfaseutfordringer fører til sykmeldinger, siden disse nå må løses av folk som er i arbeid. Forsøk med 6 timers arbeidsdag vil kunne gi oss nyttige erfaringer med om sykefravær og gjennomføringsevne påvirkes. Noen bedrifter har hatt positive erfaringer (for eksempel Tine Heimdal), andre mer kortvarige prosjekt har ikke sett noen spesiell effekt. Mange av forsøkene som er gjennomført er gjort i privat regi. FO går derfor inn for at det offentlige tar ansvar i denne sammenhengen, og prøver ut 6 timers arbeidsdag innen ulike arbeidsområder over lengre tid.

Dette kravet er i samsvar med LOs handlingsprogram 2013 – 2017

JA

Anbud / konkurranseutsetting / privatisering

Vil ditt parti hindre utskilling av enheter til kommunale foretak, privatisering og dannelse av aksjeselskap?

4

Fagforbundet Trondheim

Individuelle rettigheter vernes og styrkes best gjennom kollektive, sentrale avtaler.Et sterkt avtaleverk og en aktiv forhandlings­politikk sikres best gjennom sterke fagforen­ing­er. Sosial dumping er et økende problem. Utskilling, privatisering, konkurranseutsetting og tariffhopping bidrar til dette.

JA

Vil ditt parti si NEI til privatisering / anbudsutsetting av vedlikeholdet av togmateriell?

5

Statsbanens Verkstedforening avd. 63 NJF

Det er som sagt et kommune valg, men vi har sett i de siste valgene at mye av rikspolitikken er blitt tilrettelagt og gjennomført lokalt. Med dag­ens regjering som til de grader har varslet å inn­føre konkurranseutsetting / anbudsutsetting er vi noe bekymret for at med et skifte i Trondheim og Fylket.

Kravet er ikke aktuelt som krav til partier ved kommunevalg.

NEI

Vil ditt parti si NEI til å privatisere enkelte jernbanestrekninger?

6

Statsbanens Verkstedforening avd. 63 NJF

Kravet er ikke aktuelt som krav til partier ved kommunevalg.

NEI

Hindre at tjenester innen sosial, pleie og omsorg blir privatisert og satt ut på anbud?

(Prioritert krav av FO)

7

FO avd. Sør-Trøndelag

Det er en nasjonal trend at stadig flere tjenester blir lagt ut på anbud og privatisert. Dette er en uheldig trend, spesielt innen sosial, helse og omsorg. Som ved privatisering generelt er det uheldig ift presset mot tariffavtalene til ansatte og svekkelsen av politisk kontroll og helhetstenking. En særlig uheldig effekt av privatisering av disse typer tjenester er at enkelt personer eller grupper blir lagt ut på anbud. Erfaring fra andre store byer i Norge viser at enkelte mennesker med omfattende bistandsbehov må bytte bolig og hjelpere årlig som følge av dette. Dette er et overtramp mot enkeltindividet, og er faglig uheldig.

Videre ser vi at anbudsrunder fører til at det dukker opp nye tilbuds- og tjenesteytere som fortrenger seriøse aktører som har opparbeid kompetanse over tid. Med opparbeid kompetanse slipper man ”ad-hoc”-løsninger, og får en sjanse til å lage løp og løsninger som er bærekraftige over tid. Nye ideer fra sosialt entreprenørskap er bra å ha med på laget, men ikke når de går på bekostning av mer langsiktig tenkning. Vi vet at de som trenger tjenester fra våre faggrupper ofte har behov for helhetlige og tidkrevende løsninger. Ved anbudsutsettelse svekkes derfor deres muligheter til å komme seg gjennom eller ut av vanskelige livssituasjoner.

JA

Gå inn for at kommunen overtar privat drevne barnehager der det er mulig?

8

FO avd. Sør-Trøndelag

FO er bekymret over en utvikling der antall private barnehager har økt de siste åra. Erfaringen etter at det ble åpnet opp for private barnehager er press mot de ansattes tariffav­tal­er/pensjonsavtaler, svekket politisk kontroll, samt at regnskapene viser at kommunale midler havner i lommene på noen få og mektige kon­sern. Vi ønsker at pengene skal komme barna til gode i form av kvalitativt gode tjenester.

JA

Rekommunalisering

AtB legges ned og offentlig kommunikasjon tas tilbake til offentlig styring.

9

Tele og IT ansattes fagforening i Sør-Trøndelag

Etter at offentlig kommunikasjon er privatisert og under et anbudsregime har byråkrati og administrative kostnader økt betydelig. Vi registrerer også at de tillitsvalgtes mulighet til å forhandle og påvirke deres egen arbeidssituasjon blir sterkt redusert ved at det opprettes selskap der ansatte i busselskapene ikke er representert.

Kravet er ikke aktuelt som krav til partier ved kommunevalg. Kravet må fremmes som krav til fylkes­tingsvalget. BSF / Fagforbundet fremmer krav om AtB.

NEI

Styring, medbestemmelse og demokrati

Vil ditt parti videreføre 3-parts-avtalen mellom rådmannen, ordfører og ansattes organisasjoner?

10

Fagforbundet Trondheim

For å sikre og videreutvikle en offentlig sektor med god og høy kvalitet. Verdiskapningen og fordelingsprofilen sikres best igjennom et godt 3. parts samarbeid. Dette vil også videreføre den nordiske velferdsmodellen.

Tilsvarende krav har blitt ivaretatt ved kommunevalget i 2003, 2007 og 2011

JA

Lærlinger

Trondheim Kommune må ta inn flere lærlinger.

11

Sør-Trøndelag HK avd. 1

Kommunen kan være en foregang bedrift for å ta inn lærlinger for det er stor mangel på lærlinger plasser.

Trondheim kommune har ivaretatt dette an­svaret , jfr. antall lær­linger pr. 1000 inn­byggere.

Kravet ses i sammen­heng med kravet under. Roar Aas følger opp.

JA

Styrke retten til ansettelse etter lær­lingetiden? Evt. Et visst antall stilling­er utlyses for nyutdannede etter lære­tid i kommunen? (Her har vi et pågå­ende prosjekt i helse og velferd, jun­i­or / senior. Opprinnelig 10 stillinger)

12

Fagforbundet Trondheim

Behov for rekruttering av dyktige helsefagarbeidere, nødvendig å kunne tilby et visst antall hele stillinger når man er ferdig utdannet for å velge yrket

Kravet må konkretiseres og begrunnes mer.

JA

Utdanning

Tilrettelegging for fagskoleutdanning, spesielt for barne- og ungdomsarbeidere?

13

Fagforbundet Trondheim

Viktig i fht behov for faglig utvikling og nød­vendig kompetanse i takt med samfunnets / sam­handlingsreformens nye krav til kommune­sek­t­oren. Stort fokus på manglende sykepleierkom­petanse, derfor viktig å utnytte fagarbeidere og deres kompetanse- / muligheter fullt ut.

Kravet må begrunnes mer.

Kravet ses i sammenheng med kravet under. Roar Aas følger opp.

JA

Tilrettelegge for etter- og videreutdanning generelt for fagarbeidere?

14

Fagforbundet Trondheim

Vi må gis en mulighet for læring og utvikling gjennom heile livet. Dette øker livskvaliteten for enkeltmennesker og kvaliteten på de offentlige tjenester. Vi må sikre at vi i framtiden har nok kvalifisert arbeidskraft.

Kravet må begrunnes mer. Både etter- og videreutdanning er viktig å følge opp.

JA

Seniorpolitiske tiltak kommunalt ansatte

Vil ditt parti i neste 4-års periode gå inn for at det avtales en lokal særav­tale med en ekstra uke fri for 62 åringer?

15

Fagforbundet Trondheim

Vi må arbeide får å få flere til å stå lengre i arbeid, ivareta den livslange kompetanse. Dette er til det beste for endringene i samfunnet. Og vi må ta vare på mangfoldet i samfunnet.

JA

Helse og Velferd

Øremerking av årsverk til direkte tjenesteutøving?

16

Fagforbundet Trondheim Behovet for fagledelse, organisering og dokumentasjon (HPH/HPF), gjør at tildelte årsverk utregnet fra antall senger/pasienter, brukes til administrative og faglige oppgaver. Dette går på bekostning av utøvende pasientpersonell.

Kravet må begrunnes mer.

JA

Øke grunnbemanningen i hh på avd. med korttidsplasser?

17

Fagforbundet Trondheim

Helsehus med kortidsplasser har en stor pasientflyt med inn- og utskriving. Dette medfører en økt arbeidsmengde på personal, uten at dette kompenseres med høyere bemanningsfaktor.

Kravet må begrunnes mer.

?

Vil ditt parti gå inn for individuelle tilpassede vedtak for tjenester til personer i bo- og aktivitetstilbud?

18

Fagforbundet Trondheim Tjenestene til personer i bo- og aktivitetstilbudene preges i stor grad av en omlegging fra tidligere enkeltvedtak til gruppetilbud. Den enkeltes muligheter til oppfølging i fritid og arbeid svekkes betraktelig.

Bruk også begrunnelsen i kravet fra FO Sør-Trøndelag

JA

(Kravet må samordnes med tilsvarende krav fra FO avd. Sør-Trøndelag)

Sikre at mennesker med utviklingshemning får meningsfylt dagtilbud / arbeid og nødvendig bistand ved økt grunnbemanning med helse og sosialfaglig kompetanse til individuelle fritidsaktiviteter tilpasset den enkeltes behov?

19

FO avd. Sør-Trøndelag Mange utviklingshemmede er fratatt mulighetene til å være deltakende og likeverdige samfunns­borgere. Det finnes mye dokumentasjon på at tjenestene, levekårene og rettsikkerheten for mennesker med utvik­lingshemning ikke er tilfredsstillende, blant annet innenfor områdene bolig, arbeidsliv, aktivitet, ferie og fritid. Målet må være at de som trenger tilrettelagt arbeid eller dag­aktivitet sikres dette. Personer med funksjonsnedsettelse skal ha like muligheter som andre til å delta i samfunnet, også gjennom jobbmuligheter på dagtid, noe som bl.a. er med på å sikre en normal døgnrytme. Mange personer med utviklingshemning må selv betale for sine ledsagere i forbindelse med daglige aktiviteter som innkjøp, fritidsaktiviteter, feriereiser med mer. Dette med­fører store og urimelige kostnader, og begrenser mulighetene for et normalisert, inkluderende og meningsfullt liv. Vi har i den senere tid sett en uthuling av intensjonen med reformene for mennesker med utviklingshemming, parallelt med en nedbygging av meningsfylt dagaktivitet. Til sammen fører det til redusert livskvalitet som ikke er en velferdsstat verdig.

NEI

(Kravet må samordnes med tilsvarende krav fra Fagforbundet Trondheim)

Sikre at det ikke bygges større bofellesskap for mennesker med utviklingshemning enn for 6 beboere og at de fremstår som en bolig og ikke som en institusjon?

20

FO avd. Sør-Trøndelag

Ansvarsreformen fra 1991 hadde inkludering og normalisering som bærende prinsipp i det offentliges ansvar for personer med utviklingshemning. I dag er det en tendens til at kommuner bygger stadig større bofellesskap som fremstår som institusjoner. Dette medfører også at beboerne må forholde seg til mange ansatte. Boligene til utviklingshemmede blir bygd i tun eller i nærheten av institusjon eller sykehjem. I Trondheim kommune er det i dag praksis på å bygge bolig for opptil 9 beboere og det åpnes for at taket på antall beboere blir fjernet. Dette er sterkt bekymringsfullt og i strid med Ansvarsreformen. Når vi krever maks. 6 beboere pr. boliger, er dette satt ut i fra at beboernes hjem skal fremstå som et vanlig hjem og ikke se ut som institusjon.

Kravet er avvist tidligere av flertallet av partiene.

Kravet er ikke prioritert av FO.

NEI

Øke grunnbemanningen i eldreomsorgen, boliger for utviklingshemmede, rusomsorgen og psykiatrien med helse- og sosialfaglig kompetanse?

(Prioritert krav av FO)

21

FO avd. Sør-Trøndelag Kommunen har innenfor en rekke områder lagt seg på en marginal bemanning for å ivareta de kommunale oppgaver som er lovpålagte. Kommunen må ha som formål å sikre at innbyggere som trenger tilrettelegging/bistand i hverdagen får dette på en måte som bidrar til livskvalitet og en verdig, trygg og meningsfull hverdag. Mange av kommunens eldre, utviklingshemmede og personer med rus- eller psykiatriske vansker, ville vært tjent med en større bemanning i tjenest­ene. Mange eldre hjelpetrengende opplever at de ansatte har stort tidspress og det blir dårlig tid til selv grunnleggende behov. Innenfor boliger for utviklingshemmede får en lav bemanning kon­sekvenser når det gjelder bl.a. deltakelse i aktiviteter; nærhet til bruker i form av økt kompetent bemanning (så som vernepleiere) i bolig vil kunne avhjelpe mange av de behovene den enkelte har med tanke på en aktiv fritid. Innenfor psykiatrifeltet har kommunen inngått samarb­eidsavtale med fylke med tunge forpliktelser angående hva kommunen skal følge opp etter utskriving fra St. Olavs. Bruk av rusmidler og rusmiddelskader har vist en økende tendens. Det er viktig at bemanningen tilrettelegger for at de får hjelp til rehabilitering og ikke kun det mest livsnødvendige.Samhandlingsreformen gir et stort ansvar til kommunene når det gjelder forebygging, rehabilitering og oppfølging av folkehelsetilstanden. Her har FO’s faggrupper en kompetanse som kommunene ikke vet å nyttiggjøre seg godt nok. Når kun livsnødvendig hjelp blir gitt, oppfylles ikke kommunens ansvar ifølge samhandlingsreformen.

Kravet må konkretiseres og begrunnes mer.

JA

Oppvekst – skole

Vil ditt parti ta en gjennomgang av nye vedtekter for SFO som sikrer en bedre og universell bemanning i Trondheimsskolen?

22

Fagforbundet Trondheim

Dette for å sikre og utvikle en god kvalitativ tjeneste innen SFO, samt sikre fysiske og psykiske arbeidsmiljø både for voksne, elever og barn.

SFO må få en større plass i enhetsskolen og ikke være en salderingspost.

Jfr. krav nr. 27 i Trondheimsmanifestet 2011 og ingen gjennomføring av dette.

NEI

(Kravet må samordnes med tilsvarende krav fra SL forening Trondheim)

Vil ditt parti forsvare den offentlige enhetsskolen?

(prioritert krav nr. 1 fra SL)

23

Skolenes Landsforbund forening Trondheim

Skolenes landsforbund vil ha et utdanningssystem som fremmer demokratisk fordeling av kunnskap og kompetanse. Utdanningssystemet skal sikre at hvert enkelt menneske får realisert sine evner og anlegg og rustes til aktiv samfunnsdeltakelse, samtidig som det skal sikre samfunnet nødvendig tilgang på kompetent arbeidskraft. Utdanning skal være et offentlig ansvar, under demokratisk kontroll og tilgjengelig for alle. Alle mennesker skal gis samme mulighet til utdanning og livslang læring, uavhengig av bakgrunn. Enhetsskolen skal være den viktigste opplæringsarena i det norske samfunn. En fri offentlig skole er at av de viktigste fundamentene for vårt demokrati og velferdssamfunn. Ideen om enhetsskolen lar seg ikke forene med opprettelse av private skoler.

JA

Vil ditt parti sørge for ordnede arbeidsforhold for lærere slik at disse tilfredsstiller samme krav som arbeidsplasser for vanlige funksjonærer?

(prioritert krav nr. 7 fra SL)

24

Skolenes Landsforbund forening Trondheim

Jf. arbeidsmiljøloven, forskrift om arbeidsplasser. …. Dette skulle egentlig være en selvfølge og helt nødvendig med tanke på de krav som stilles til læreryrket. Kvalifiserte IKT-folk ved hver skole, slik at noen kan ta seg av det datatekniske, hører naturlig inn under dette punktet.

?

Vil ditt parti innføre teoretisk og praktisk undervisning i arbeidskjennskap fra 1. til 10.klasse (i alle kommuner)?

(prioritert krav nr. 2 fra SL)

25

Skolenes Landsforbund forening Trondheim

En slik gjennomgående plan favner om mange fag og emner og gir en nødvendig oppdatert utdyping av disse. Her vil bli mulig å bruke flere alternative læringsarenaer. Praktisk arbeid og utvikling av godt håndlag kan gå hånd i hånd med kunnskap om det å være arbeidstaker, det å starte opp en arbeidsplass selv, arbeidsmiljø – HMS, avtaler i arbeidslivet og annen viktig kunnskap. Vi tror det vil gjøre overgangen fra skole til arbeidsliv lettere. Partene i arbeidslivet skal være forpliktede samarbeidspartnere ved innføring og gjennomføring av et slikt program.

JA

Vil ditt parti arbeide for å øke lærertettheten i gruppene på 1. – 4. trinn i grunnskolen?

(prioritert krav nr. 6 fra SL)

26

Skolenes Landsforbund forening Trondheim

Sikre tett oppfølging av den enkelte elev i begynneropplæringa.

Jfr. krav nr. 24 i Trondheimsmanifestet 2011 og delvis gjennomføring av dette.

?

Vil ditt parti arbeide for at elevtallet for kontaktlærerne ikke blir over 18 elever?

(prioritert krav nr. 10 fra SL)

27

Skolenes Landsforbund forening Trondheim

?

Vil ditt parti arbeide for å redusere mengden med rapportering og administrative oppgaver i skolen for å frigi tid slik at lærere kan konsentrere seg om skolens kjerneoppgaver?

(prioritert krav nr. 3 fra SL)

28

Skolenes Landsforbund forening Trondheim

Tidstyvene i skolen reduserer mulighetene den enkelte lærer har til å gjøre en god jobb. I tillegg fører omfattende dokumentasjonskrav til unødvendig mye stress og tidspress i læreryrket. Dette er ingen tjent med. Det må legges til rette for mindre kontroll og mer tid til faglig utvikling og annet pedagogisk arbeid. En forutsetning er at samfunnet stoler på sine lærere og deres evne og vilje til å gjøre en god jobb i klasserommet. Styringsrett og medbestemmelse må likestilles.

JA

Vil ditt parti sørge for at tildelings­modell for spesialundervisning kvalitetssikres med hensyn til timetall, kompetanse og lærertetthet?

(prioritert krav nr. 8 fra SL)

29

Skolenes Landsforbund forening Trondheim

Behovet for spesialundervisning er høyt, og det kreves kompetente yrkesutøvere på dette feltet dersom slik undervisning skal ha noe for seg. Det må utarbeides langsiktige planer. Tilstrekke­lig med tid er en forutsetning for å lykkes. Tidlig innsats er også en vesentlig faktor her.

Jfr. krav nr. 26 i Trondheimsmanifestet 2011 og delvis gjennomføring av dette.

?

Vil ditt parti gå inn for å styrke kom­petansen ved SFO ved å tilsette peda­goger og barne- og ungdomsarbeidere i stedet for ufaglærte slik at det blir 1 årsverk per 15 barn?

(prioritert krav nr. 4 fra SL)

30

Skolenes Landsforbund forening Trondheim

SFO må styrkes som arena for kreativitet og utvikling. Den frie leiken må ivaretas. Personer som har kunnskapsbasert innsikt i barns behov og utvikling er en vesentlig faktor for å få dette til.

Jfr. krav nr. 27 i Trondheimsmanifestet 2011 og ingen gjennomføring av dette.

JA

(Kravet må samordnes med tilsvarende krav fra Fagforbundet Trondheim)

Vil ditt parti arbeide for å gjenreise lærernes TILLIT til skoleeierne ved å gå inn for at styringsrett og medbestemmelsesrett blir likestilt?

(prioritert krav nr. 9 fra SL)

31

Skolenes Landsforbund forening Trondheim

Læreryrket er spesielt og ansvaret en lærer har overfor en elev er sammensatt og krevende. Dette ansvaret kan på mange måter sammen­lignes med det å ha personalansvar, men en lær­er har vanligvis ansvar for langt flere personer enn en gjennomsnittsleder har. Kontaktlærere har et særskilt ansvar for den enkelte elev. Systemet må baseres på tillit fra samfunnet. De som administrerer skolen står egentlig på samme linje som lærere og har behov for samme tillit fra samfunnet som lærere. Dermed blir det meningsløst at disse skal kalle seg skoleeiere, påberope seg kontrollmyndighet og gi sine ledere i skolen styringsrett over lærerstaben.

?

At alle skoler i kommunen har miljøterapeuter som jobber med å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge?

(Prioritert krav av FO)

32

FO avd. Sør-Trøndelag

Frafall i skolen er en stor utfordring og er stadig økende. For å motvirke dette har det vist seg at sosialfaglig arbeid med oppfølging av elever som har det vanskelig har god effekt. Dette er personale som ikke er knyttet til enkelt elever, men som jobber med alle elever. Barn opplever mange kriser og kan i vanskelige perioder trenge ekstra oppfølging. Arbeidshverdagen for lærerne er ikke tilrettelagt slik at de får gitt den utenomfaglige oppfølgingen som de kan se elevene trenger. Det sosialfaglige arbeidet sikres best ved at det er minst 2 stk med sosialfaglig høyskoleutdanning som foretar en vurdering og følger opp. Likeså at miljøterapeuten alltid sikres å ha en nær kollega, for å sikre faglighet i det daglige arbeidet.I frafallsforebygging er samarbeid med andre instanser ofte svært aktuelt. Helhetstankegang og samhandling er viktig, som vi for eksempel har sett ved at NAV er mer direkte inn i videregående skoler. Her vil sosialfaglig kompetanse være essensiell.

Antall og kostnader må konkretiseres.

JA

(Kravet må samordnes med tilsvarende krav fra SL forening Trondheim)

Oppvekst – barnehage

Vil ditt parti kreve kommunal tariff og pensjonsavtale på lik linje med kommunen som forutsetning for kommunal støtte til private barnehager?

33

Fagforbundet Trondheim

Dette for å sikre og utvikle en god kvalitativ barnehage, samt sikre det fysiske og psykiske arbeidsmiljø både for voksne og barn. Offentlig sektor er bærebjelken i velferdsstaten og velferdsordninger skal eies, finansieres og drives av det offentlige.

Det må arbeides for at utbytte fra offentlige finansierte barnehager og tjenester ikke er lov. (Manifestalliansens møte med AP/SV)

JA

Vil ditt parti gå inn for at nyetableringer av barnehager i valgperioden skal drives i kommunal regi?

34

Fagforbundet Trondheim

Dette for å sikre og utvikle en god kvalitativ barnehage, samt sikre det fysiske og psykiske arbeidsmiljø både for voksne og barn. Offentlig sektor er bærebjelken i velferdsstaten og velferdsordninger skal eies, finansieres og drives av det offentlige.

Det må arbeides for at utbytte fra offentlige finansierte barnehager og tjenester ikke er lov. (Manifestalliansens møte med AP/SV)

JA

Flere barnehage inntak i året

35

Fellesforbundet lederforum (Felles­forbundet avd. 12, avd. 250 HRR, avd. 762 Rørlegg­ernes Forening, avd. 764 Malernes Forening, avd. 765, avd. 768 Trond­heim Bygning, avd. 857 Grafisk Fag­forening Midt-Norge)

Kravet må begrunnes.

JA

Oppvekst – Barne- og familietjenesten (BFT)

Styrke barnevernet med 12 nye årsverk med barnevernfaglig kompetanse for å arbeide både forebyggende, med saksbehandling, og med tiltak i hjemmet?

(Prioritert krav av FO)

36

FO avd. Sør-Trøndelag

Øknin Økningen i antall barnevernssaker de siste 10 årene har vært langt høyere enn økningen i be­manningen i barnevernet. Dette til tross for en stor nasjonal økning av antall saksbehandlere. Kravene til hva barnevernet skal utføre har i samme periode også økt. Konsekvensen er at ikke alle barn og unge får den omsorg og beskyttelse som barnevernet er pålagt å sørge for. Regjeringen og Stortinget har vedtatt å styrke barnevernet og har overført midler til nye stillinger. Kommunen har ikke økt stillinger ut over dette, og fortsatt er arbeidsmengden til saksbehandlere for stor. Et godt fungerende barnevern vil sikre barn og unge gode nok oppvekstvilkår, og vil på sikt spare samfunnet for store økonomiske konsekvenser.

Prioritert krav av FO.

Kravet bør deles i to? Det må sikres at det ikke tas ressurser fra det forebyggende arbeidet for å brukes til saksbehandling (fra lovpålagt til ikke lovpålagt arbeid). Det bør avsettes en egen pott til forebyggende arbeid? Karim Essahli følger opp dette kravet.

JA

Sikre kvaliteten i barnevernet ved å utvikle og innføre en bemanningsnorm hvor det settes et tall på hvor mange saker hver ansatt bør ha?

37

FO avd. Sør-Trøndelag

Vi ser at fylkesmannen i ST rapporterer om fristbrudd i 20 % av undersøkelsessakene i 3 kommuner/bydeler i Sør-Trøndelag siste halvdel 2013. I forhold til en fjerdedel av hjelpetiltakene mangler det planer. Generelt viser tilsynet at antall saker med manglende planer øker. Dette er alvorlige mangler, men er bare den byråkratisk synlige delen. I tillegg kjenner vi til at presset de ansatte i barnevernet er utsatt for, er stort. Et øvre tak på saker hver ansatt skal sitte med, vil føre til synliggjøring av økt behov for innsats med økende arbeidsmengde. Dette til støtte for de mest utsatte her; barna.

Tilsvarende krav er fremmet tidligere, men det er vanskelig å følge opp.

Kravet er ikke prioritert av FO.

NEI

Lederhierarkiene i offentlig sektor

Vil ditt parti sørge for at lederhier­arkiene i offentlig sektor forenkles, slik at ressurser og faglig utvikling kanaliseres til grunnplanet hvor verdiskapingen skjer?

(prioritert krav nr. 11 fra SL)

38

Skolenes Landsforbund forening Trondheim

Stadig mer komplekse lederstrukturer i offentlig sektor bidrar til rigide styringssystemer med et uhåndterlig skjemavelde og kontroll som resultat. GÅR UT. DELVIS IVARETATT I 3. og 9. prioriterte krav.

Det må konkretiseres om det er enhetene / rektorene som menes.

NEI

Voksenopplæring

Vil ditt parti styrke voksenopplæring som et viktig virkemiddel for kompe­tanseheving for utsatte grupper i arb­eidslivet og arbeide for å endre NAVs regler slik at opplæringsstøtte blir et viktig virkemiddel ift å få langtids­ledige og andre grupper ut av passivt trygdemottak. I denne sammenheng kople norskopplæring og arbeids­kvalifisering for innvandrere?

(prioritert krav nr. 5 fra SL)

39

Skolenes Landsforbund forening Trondheim

Livslang læring har alltid vært et hovedpunkt for fagbevegelsen uten at vi helt har funnet en god form og gjennomføringsmodeller på dette. Det er viktig at det legges til rette for folk som står utsatt til i arbeids- og samfunnsliv på en grei måte både kan heve sin formelle og annen kom­petanse. Kompetansereformen må følges opp, – særlig med sikte på å finne gode tilskuddsordn­inger. Idag er det svært vanskelig å kombinere arbeidsmarkedstiltak og opplæring utenom NAV-systemet. Det må arbeides for å finne gode løsninger på dette slik at folk som er utsatt i arbeidslivet kan få relevant kompetanse. Et tett­ere samarbeid med voksenopplæringsinstitu­sjon­er må utvikles og tillates i regelverket. For inn­vandrere og flyktninger er dette den beste veien inn i aktiv deltakelse i arbeids- og næringsliv. Sammen med ulike praksisordninger og partene i arbeidslivet, kommunene og Nav må dette styrkes.

Viktig for å sikre god yrkeskompetanse for våre nye landsmenn og -kvinner. Vi mener dette tiltaket vil være en effektiv strategi med tanke på integrering av utsatte grupper i samfunnet vårt.

?

Sosialpolitikk

Innføre økonomisk sosialhjelp minimum statens veiledende satser også for de under 25 år?

40

FO avd. Sør-Trøndelag

Økonomisk sosialhjelp er det nederste trinn i systemet for inntektssikring. Trondheim komm­une har i de siste årene for mange grupper lagt seg på Statens veiledende satser for økonomisk sos­i­alhjelp (http:/www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/rundskriv/2009/a-682009.html?id=589273) . Men kommunen har vedtatt lavere satser for enkelte grupper og innført korttidsnorm, som er langt und­er statlig norm. De lavere satsene og korttidsnormen brukes til dels ukritisk, uten en individuell vurdering av behov den enkelte måtte ha. Statens veiledende satser bør anses som et minimum ift hva det koster å leve.

Kravet er ikke prioritert av FO.

JA

Gå inn for å trappe opp økonomisk sosialhjelp til satsene til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gradvis over 4 år for langtidsmottakere?

(prioritert krav av FO)

41

FO avd. Sør-Trøndelag

Lever du på statens veiled­ende satser i dag er du fattig. Mange blir værende lenge uten avklaring av framtidig inn­tektsgrunnlag. Standarder ut fra SIFOs forskningsbaserte satser vil bøte på dette, særlig med tanke på langtids­mottakere. Dette handler om bekjempelse av fattigdom.

Kravet må begrunnes bedre mhp. hva de ulike satsene innebærer i 2014.

JA

Styrke NAV-kontorene med 8 nye årsverk med sosialfaglig høgskolekompetanse?

(prioritert krav av FO)

42

FO avd. Sør-Trøndelag

NAV-kontorene skal ivareta et stort spekter av oppgaver og fagområder. Det er et stort behov for ansatte med sosialfaglig høyskolekompe­tanse. Flere av brukerne har omfattende og sammensatte utfordringer og kompetansenivået blant de ansatte må kunne møte dette behovet for at NAV-kontorene skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Kombinasjonen av forvaltningskompetanse, veiledningskompetanse og samfunnskunnskap er helt essensiell for at NAV skal fungere etter hensikten. Denne kompetansen er spesiell for sosionomene.

Prioritert krav av FO.

JA

Sikre tjenestene innen psykisk helsevern og rus ved oppfølgingstjenesten med å tilbakeføre 10 årsverk med helse og sosialfaglig kompetanse, og sørge for at hver oppfølger har et tak på antall brukere?

43

FO avd. Sør-Trøndelag

Tjenesten har i løpet av de siste årene blitt redu­sert med 10 årsverk. Antall innbyggere som trenger bistand har ikke minket, ei heller omfan­get av bistandsbehovet. Konsekvensen er at brukerne får mindre bistand enn tidligere og en langt større slitasje på de ansatte. Bistand til å bo og fungere i samfunnet oppleves som viktig for disse brukerne og er en billig investering for samfunnet sett i forhold til konsekvenser av hva slike vansker kan medføre.

Kravet er ikke prioritert av FO.

Det er et alvorlig problem i Trondheim kommune at mange sliter med sin psykiske helse. Et lavterskeltilbud bør styrkes.

JA

Byplanlegging

Er Trondheim kommune tjent med en massiv utbygging av Gløshaugen med de utfordringene dette gir innenfor miljø, kollektivløsninger?

44

NTL NTNU

Om samling av NTNU. NTNUs styre har som kjent vedtatt å gå for en konsentrert samling av universitetet. Dette er i samsvar med Trondheim kommunes holdning i saken. NTL NTNU har i den prosessen vært høringsinstans og pekt på fordeler og ulemper i eget høringsvar. Det er viktig for NTL og NTNU og Trondheim kommune i ved en eventuell utbygging vektlegger miljø, arbeidsvilkår i byggebransjen og fremtidig kollektivtrafikk.

Kravet / spørsmålet er uklart.

Dette må undersøkes nærmere med forslagsstiller.

?

Vil partiet gå inn for å forby privatbiltrafikk i Prinsenkrysset, slik at bussavviklingen gjennom sentrumsterminalen kan bli smidigere? 

45

Midtnorsk Transportarbeiderforening avd. 26 NTF

Som alle involvert i buss utvilsomt er kjent med, er trafikkbelastningen i Prinsenkrysset svært stor. Dette fører til en del kaotiske og trafikk­far­lige situasjoner. Å få vekk privatbilene vil utvil­somt avhjelpe situasjonen, og gjøre buss­avvik­lingen mer effektiv – noe som igjen kan motivere enda flere reisende til å velge kollektivt.

Kravet må begrunnes mer.

JA

Vil partiet avsette areal på Sluppen til anlegg for Trond­heim bydrift, som avvanningsanlegg, frostfrie garasjer for 15 feiemaskiner / kjøretøy og mannskapslokaler som garderober og spiserom?

46

Fagforbundet Ingeniørvesenets Arbeiderforening avd. 008 (IAP)

Kravet er fremmet fra LO i Trondheim i vår høringsuttalelse våren 2014 til områderegulering Tempe, Valøya og Sluppen, etter et samarbeid med Ingeniørvesenets Arbeiderforening

Kravet må begrunnes mer. Det må bl.a. ses i sammenheng med evt. nytt bussdepot i tilknytning til knutepunktet på Sluppen og plasseringen av kloakkpumpestasjon.

JA

Industri / næring

Vil partiet sikre at næringstomten hvor E. C. Dahls Bryggeri er lokalisert opprettholdes som et virksomhetsområde for industriproduksjon?

47

NNN Sør-Trøndelag avd. 10

Det er avgjørende at kommunen har en konse­kvent reguleringspolitikk som vil sikre at mest mulig ølproduksjon, distribusjon, tapping be­vares i Trondheim og tilrettelegger slik at Ring­nes med samarbeidspartnere kan investere i og utvikle E. C. Dahls som et ølsenter i Norge.

Carlsberg vet at lojaliteten i Trøndelag er til Dahls, ikke til Carlsberg.

Kravet må begrunnes enda mer.

JA

Tilrettelegge næringsarealer og plassere disse på områder som har tilknytning til gode transportører.

48

Fellesforbundet lederforum (Felles­forbundet avd. 12, avd. 250 HRR, avd. 762 Rørlegg­ernes Forening, avd. 764 Malernes Forening, avd. 765, avd. 768 Trond­heim Bygning, avd. 857 Grafisk Fag­forening Midt-Norge)

Kravet må begrunnes og konkretiseres mer.

JA

Avdelingen ønsker at kommunepolitikerne skal jobbe for å bevare Midtbyen som et dynamisk og livlig handelssentrum.

49

Sør-Trøndelag HK avd. 1

1. For å bevare små, uavhengige nisjebutikker og med dette bevare mangfoldet i varehandelen. 2. For å bevare allerede eksisterende arbeids­plasser som kan forsvinne hvis den eksplosive utviklingen av bydelskjøpesentre fortsetter.

HK må konkretisere kravet hvis det skal være med. Hvordan skal det kunne måles gjennomslag for et krav om Midtbyen.

JA

Arealplaner – Arealutvikling

Vil ditt parti sikre arealtilgang på Verksted Marienborg for framtidig Jernbanevedlikehold?

50

Statsbanens Verkstedforening avd. 63 NJF

Bakgrunnen til at vi stiller dette kravet er press på næringsareal og at Realinvest som har kjøpt bygget hvor vi i dag har vårt lager. Ønsker å bygge leiligheter. Dette kan om vi får et skifte i Trondheim komme et ønske om å omregulere hele dette område til bolig i stede for industri som i dag. Ved at de ønsker å tilpasse til en noe mindre vedlikeholds base i den framtidige gods­terminalen som er bestemt flyttet ut av Trondheim.

Kravet må konkretiseres og begrunnes mer, jfr. krav nr. 43 i Trondheimsmanifestet 2011.

JA

Opprett en forpliktende og langsiktig reguleringsplan for Dora-området som strekker seg minst 10 år frem i tid.

51

NNN Sør-Trøndelag avd. 10

Per i dag har NNN Sør-Trøndelag medlemmer i to bedrifter som ligger i Dora-området. 1. Orkla C&S Norge AS, Nidar leier en etasje i Dora 1 der de har ferdigvarelager og pallepakking. Totalt utgjør dette ca 30-40 årsverk + midler­tidige ansettelser. 2. Kjeldsberg Kaffebrenneri har sin produksjon i lokaler rett utenfor Dora 1, der ca 10 årsverk har sitt daglige virke.

For førstnevnte, som leier Dora på 10-års kon­trakter, er det av stor betydning å ha en tydelig avklart situasjon om hva området skal brukes til i god tid før de vurderer alternative lagerløsninger.
Dette handler like mye om langsiktig strategi for Orkla som det handler om selve lagersituasjonen i Nidar. Det pågår en stadig kamp om hvor i ver­den investeringsmidler skal legges innenfor større konsern, og Orkla er intet unntak. En uventet omregulering kan derfor utløse endring­er for virksomheten i Trondheim som er mer basert på hvilke begrensninger som oppstår enn på hva man har mulighet til å bygge i midt-Norge. Å kunne tilby langsiktig stabilitet og gode rammebetingelser er derfor et kjærkomm­ent bidrag som vil være med på å sikre trøndersk næringsliv.

Det må sjekkes opp med Trondheim Havn fakta opplysninger angående leieavtaler og varighet for disse for bedrifter i Nyhavnaområdet.

JA

Kollektivtrafikk

Vi ønsker en økt satsing på kollektivtransport

52

Sør-Trøndelag HK avd. 1

God tilbud på kollektiv transport gjør at flere bruker kollektivt framkomstmiddel i stede for å kjøre bil.

Kravet er ikke aktuelt som krav til partier ved kommunevalg. Kravet må fremmes som krav til fylkes­tingsvalget.

Ivaretas gjennom Miljøpakken for transport. Kravet må ses i sammenheng med framkommelighetskravet for bussene, Prinsenkrysset, jfr. side 20.

JA

Vi mener at det må bli billigere å reise kollektivt i trondheimsregionen

53

Sør-Trøndelag HK avd. 1

Kollektiv må være billigere ennå bruke sin egen bil og litt til for at de skal føles lønnsomt å bruke det som framkomstmiddel. Dette vil igjen minske trafikken på våre veier og miljøutslipp bli mindre.

Kravet er ikke aktuelt som krav til partier ved kommunevalg. Kravet må fremmes som krav til fylkes­tingsvalget.

NEI

Vil partiet gå inn for å sikre fortsatt drift av Graakallbanen, inkludert nødvendige investeringer i nytt materiell?

54

Midtnorsk Transportarbeiderforening avd. 26 NTF

Materiellet Graakallbanen benytter nærmer seg forventet levetid, og må skiftes ut i løpet av en valgperiode eller to. Vi forventer at banen sikres rammevilkår som muliggjør disse investeringene.

Kravet bør begrunnes mer.

JA

Infrastruktur – kollektivtrafikk

Vedtaket om å innføre fartsputer i kollektivtraseene må gjennomføres.

55

Fagforbundet Buss- og Sporveis­arbeidernes Forening (BSF)

Begrunnelse: Til nå er det ikke gjort noen ting. Vi viser til vedtaket i formannskapet i fjor, da formannskapet vedtok at hovedbruken av fartshindrende tiltak i busstraseer skulle være puter (Trondheimsputer). Viser også til ordfør­er­ens tale på torget i Trondheim ifm valgkampen og Fagforbundets forbundsuke, der ordføreren fremhevet dette vedtaket. Og vi synes vedtaket er flott og veldig bra for byens yrkessjåfører. Men problemet er at vedtaket ikke følges opp av de som er ansvarlige for kollektivtraseene. Til nå har vi IKKE registrert en eneste fartshump som er erstattet av en fartspute. Tvert imot er det kommet flere fartshumper i traseene, og ofte forkledd som opphøyde gangfelt. Vi har også tatt opp dette i et samarbeidsmøte med Geir Waage, uten at det har skjedd noen forandring. BSF har bedt om at ordføreren tar et grep for å få satt dette vedtaket ut i livet.

JA

Vegstandarden på busstraseene må oppgraderes og vedlikeholdes bedre enn en standard bilvei.

56

Fagforbundet Buss- og Sporveis­arbeidernes Forening (BSF)

I dag er det fullt av huller og lave kumlokk og andre hindringer som gir en dårlig hverdag for både sjåfører og passasjerer

NEI

(Kravet må samordnes med krav fra MNTAF)

Buss og trikk må få første prioritering i lyskryss.

57

Fagforbundet Buss- og Sporveis­arbeidernes Forening (BSF)

Det fungerer for dårlig i dag.

Kravet må begrunnes mer.

JA

Vil partiet sørge for at veivedlikeholdet, spesielt i kollektivfeltene, i og rundt Trondheim forbedres fra dagens nivå?

58

Midtnorsk Transportarbeiderforening avd. 26 NTF

Yrkessjåfører rapporterer stadig om dårlig vei­standard i trondheimsområdet. Veiskader og hull utbedres sent og utilstrekkelig, og mange steder er veibanen i kollektivfeltene så ujevn at det er en belastning for både passasjerer, sjåfører og materiell. Vi vil peke på at en stor del av passasjerene som reiser med buss og drosje er eldre og uføre.

Kravet må begrunnes mer.

JA

(Kravet må samordnes med krav fra MNTAF)

Infrastruktur – jernbane

Vil ditt parti arbeide for flere og lengre krysningsspor Trønderbanen, Meråkerbanen, Rørosbanen og Dovrebanen?

59

Statsbanens Verkstedforening avd. 63 NJF (5)

Kravet er ikke aktuelt som krav til partier ved kommunevalg.

NEI

Infrastruktur – godsterminal / Trondheim Havn

Har ditt parti tatt stilling til Plassering av godsterminal og eventuell hvor?

60

Statsbanens Verkstedforening avd. 63 NJF (4)

Torgård eller Søberg?

?

Vil ditt parti Sørge for å legge til rett for at mere gods går på bane i stedet for vei?

61

Statsbanens Verkstedforening avd. 63 NJF (6)

Kravet er allerede ivaretatt i vedtak i bystyret 25.09.14

NEI

Vil partiet påse at en døgnhvileplass for langtransportsjåfører blir anlagt nært en eventuell ny godsterminal for Trondheim?

62

Midtnorsk Transportarbeiderforening avd. 26 NTF

Behovet for døgnhvileplasser er innlysende. Dette er plasskrevende infrastruktur, som må innarbeides når store veiprosjekter skal bygges. Per idag mangler dette i og rundt Trondheim, noe som medfører at mange langtransportsjåfører må parkere på steder uten vakthold og fasiliteter (strøm, våtrom etc.), eller de er prisgitt private aktører som for eksempel Sandmoen kro. Det bør også være lett å forstå at slike plasser må anlegges i nærheten av den nye godsterminalen. Bransjegruppa peker ellers på at planleggingen må ta hensyn til at biler med kjøleaggregat produserer en del støy. Det er derfor ikke hensiktsmessig å anlegge døgnhvileplasser nært innpå boligområder.

Kravet må begrunnes mer. Dette vil ikke være på plass før i ca. år 2025. Derfor bør neste krav under prioriteres.

NEI

Infrastruktur – vegsystemet i og rundt Trondheim

Vil partiet sørge for at det blir etablert døgnhvileplasser for langtransportsjåfører i tilknytning til innfartsveiene sør og øst for Trondheim?

63

Midtnorsk Transportarbeiderforening avd. 26 NTF

Disse må gi tilgang på våtromsfasiliteter, samt tilby strøm for biler med kjøleaggregat.

Behovet for døgnhvileplasser er innlysende. Dette er plasskrevende infrastruktur, som må innarbeides når store veiprosjekter skal bygges. Per idag mangler dette i og rundt Trondheim, noe som medfører at mange langtransportsjåfører må parkere på steder uten vakthold og fasiliteter (strøm, våtrom etc.), eller de er prisgitt private aktører som for eksempel Sandmoen kro. Det bør også være lett å forstå at slike plasser må anlegges i nærheten av den nye godsterminalen. Bransjegruppa peker ellers på at planleggingen må ta hensyn til at biler med kjøleaggregat produserer en del støy. Det er derfor ikke hensiktsmessig å anlegge døgnhvileplasser nært innpå boligområder.

Jfr. krav nr. 48 i Trondheimsmanifestet 2011. Det må sjekkes opp resultat av Formannskapsmøte i mai 2014.

JA

Vil partiet sørge for at nybygde veier, gater, kryss og rundkjøringer dimensjoneres etter nyttetransportens spesifikasjoner?

64

Midtnorsk Transportarbeiderforening avd. 26 NTF

Både langtransportsjåfører og distribusjons­sjå­fører rapporterer om uhensiktsmessig trange kryss og rundkjøringer, og tungvinte og feil­konstruerte lasteramper ved varemottak. Det bør påhvile kommunen å påse at nybygd infrastruk­tur kan trafikkeres av nyttekjøretøy opp til maksimal lovlig lengde, og at varemottakene ved nybygde institusjoner, varehus, butikksentre osv. møter nevnte spesifikasjoner.

Kravet må begrunnes mer.

JA

Vil partiet prioritere å ferdigstille firefelts E6 fra Heimdalsmyra til Klett?

65

Midtnorsk Transportarbeiderforening avd. 26 NTF

Våre distribusjonssjåfører, som kjører fra de store lagrene på Heimdalsmyra og Sandmoen til andre deler av byen, opplever trafikksitua­sjonen mellom Klett og Rosten som vanskelig. Lange køer fører til stress og forsinkelser. En ferdigstillelse av firefelts E6 vil utvilsomt bedre situasjonen.

Kravet må begrunnes mer.

Ivaretas gjennom Miljøpakken og NT:

NEI

Ordnede arbeidsforhold

Alle som skal levere varer og tjenester til Trondheim Kommune og Sør Trøndelag Fylkeskommune skal ha avtalt tariffavtale for å kunne være godkjent leverandør.

66

Tele og IT ansattes fagforening i Sør-Trøndelag

Det må stilles krav til Trondheim Kommunes innkjøpsordning. Det som foreligger i dag er ikke godt nok, mange leverandører til kommun­en er bedrifter som ikke har eller ikke vil ha tariffavtale som gir ansatte medbestemmelse, drøfting og forhandlingsrett. F.eks Atea som leverer data, tale og video til kommunen. I tillegg ser vi en utvikling i flere og flere bransjer der arbeidslivskriminalitet (renhold, bygge­bran­sjen, restaurant og grønn sektor) overtar marked­et. Som en stor kjøper av varer og tjenester kan Trondheim Kommune sette premisser og krav til leverandører og underleverandører for å unngå en meget negativ utvikling i norsk arbeidsliv.  

NEI

(Kravet må samordnes med tilsvarende krav fra BSF)

Det skal kun være to underleverandører i prosjekter/leveranser som leveres til Trondheim Kommune og Sør Trøndelag Fylkeskommune.

67

Tele og IT ansattes fagforening i Sør-Trøndelag

Samme som over.

Kravet er ivaretatt for byggebransjen gjennom vedtak i bystyret 28.08.14 om kommunens anskaffelsesstrategi.

Kravet rettes til Trondheim kommune. Det må omfatte renhold, tele og data, transport. Svein Åge Samuelsen følger opp.

JA

Ved offentlige innkjøp og anbud må det stilles krav om tariffavtale og at bedriften er godkjent som lærlingebedrift og tar inn lærlinger. (NB: Dette er BSFs viktigste krav)

68

Fagforbundet Buss- og Sporveis­arbeidernes Forening (BSF)

Sosial dumping i regi av Trondheim kommune. I kommunen eget innkjøpsreglement, som ble vedtatt i fjor, står det at reglementet stiller etiske og sosiale krav som knytter seg til arbeidstaker­rettighet og motvirkning av sosial dumping. Videre står det at anbydere skal ha lønns og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av landsomfattende tariffavtaler eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. I en merknad til reglementet vedtok bystyret i TK at reglementet skulle medvirke til ordnede arbeidsforhold og sikre ansatte med­bestemmelse og medinnflytelse.

Nylig ble det lagt ut en anbud på arbeidskjøring for bevegelseshemmede og dagsenterkjøring for eldre, i 3 anbudspakker. Denne kjøringen har i mange år vært drevet av avdeling Flexibuss i Nettbuss Midt-Norge. Ved anbudet ble kjøring­en vunnet av Trøndertaxi og Reistad buss. Da raseres en god og trygg arbeidsplass, med en skikkelig tariffavtale, faste ansatte og ordnede arbeidsforhold. I stedet får vi nå ansatte som kjører på taxitariff, som er en vesentlig dårligere tariffavtale med bl a prosentlønn uten garantert minsteinntekt og manglende sosial goder. Og vi får sjåfører som kjører for et busselskap uten tariffavtale, som stort sett brukere innleide vikarer, uten organiserte arbeidstakere, tilbyr flat lønn og en bedrift som ikke er med i en arbeids­giverorganisasjon.

Brukerne av denne tjenesten var veldig fornøyd med sjåførene som har kjørt dem i mange år, og som ytet service og omsorg som går langt ut over det de måtte.

Her bryter altså TK etter vår mening, sitt eget reglement, og sine egne vedtak. Vi har vært i kontakt flere politikere i denne saken, og får til svar at det ikke er mulig å gå inn å sjekke lønns- og arbeidsforholdene før anbudet er satt i verk. Nå har altså dette anbudet virket i et par mnd, så nå er det vel på tide å sjekke saken.

Kravet må muligens deles. Bruk også begrunnelse fra Tele og IT ansattes fagforening i Sør-Trøndelag.

JA

(Kravet må samordnes med tilsvarende krav fra Tele og IT ansattes fagforening i Sør-Trøndelag og fra Sør-Trøndelag HK)

Kompetanse skal sterkere vektlegges som fortrinn (for både fagarbeidere og ingeniører)

69

Fellesforbundet lederforum (Felles­forbundet avd. 12, avd. 250 HRR, avd. 762 Rørlegg­ernes Forening, avd. 764 Malernes Forening, avd. 765, avd. 768 Trond­heim Bygning, avd. 857 Grafisk Fag­forening Midt-Norge)

Kravet må konkretiseres bedre og må begrunnes.

Kravet gjelder innkjøp av kommunen og må omfatte flere yrkesgrupper. Kompetansekrav i anbudskriterier må også koples til lønnsbetingelser. Roar Aas og Svein Åge Samuelsen følger dette opp.

?

Kommunen må kreve dokumentasjon for både norske og utenlandske underleverandører og bemanningsselskap på at sikkerhetsopplæring er tilfredsstillende, og for at opplæring faktisk har funnet sted. Det må også dokumenteres at man har innbetalt yrkesskadeforsikring.

70

Fellesforbundet lederforum (Felles­forbundet avd. 12, avd. 250 HRR, avd. 762 Rørlegg­ernes Forening, avd. 764 Malernes Forening, avd. 765, avd. 768 Trond­heim Bygning, avd. 857 Grafisk Fag­forening Midt-Norge)

Kravet må begrunnes.

JA

Trondheim Kommune må sørge for at underentreprenører tar inn lærlinger.

71

Sør-Trøndelag HK avd. 1

Det er vel og bra at kommunen tar inn flere lærlinger. Vi ser allikevel at mange kommunale tjenester blir outsourcet /anbudsutsatt. Da er det viktig at de bedriftene som vinner anbudene også har lærlinger.

NEI

(Kravet samordnes med tilsvarende krav fra BSF)

Etisk handel

Vil ditt parti melde Trondheim Kommune inn i Initiativ til etisk handel og dermed forplikte kommunen som innkjøper til proaktivt arbeid i leverandørkjeden?

72

NTL NTNU

Trondheim kommune er en stor innkjøper av varer og tjenester. Behovet for etisk handel blir stadig viktigere når vi ser på arbeidsvilkårene for de som produserer produkter vi i den vestlige verden forbruker. Samtidig er det knyttet store miljø og klimabelastninger til det som kjøpes fra hele verden. Utfordringen slik NTL ser det er at innkjøper i større grad må være proaktiv og krevende i leverandørkjeden. Flere virksomheter, både i privat og offentlig sektor, er villige til å være en ”kritisk venn” i dette arbeidet. Stavanger og Kristiansand kommune er blant sammenlignbare kommuner som har forpliktet seg til dette gjennom medlemsskap i Iniativ til etisk handel (ieh.no )

Det må undersøkes om Trondheim kommune allerede har meldt seg inn i Initiativ til etisk handel.

Det må sjekkes om dette spørsmålet allerede er tatt opp i interpellasjon. Roar Aas følger opp.

JA

Arbeidsmiljøloven

Vil ditt parti si NEI til de forslåtte endringer i Arbeidsmiljøloven?

73

Statsbanens Verkstedforening avd. 63 NJF (7)

Kravet er ikke aktuelt som krav til partier ved kommunevalg. Kravet hører hjemme som krav til Stortinget.

NEI

Krav til næringsdrivere

Vil partiet gå inn for at drivere i bran­sjen skal ha fagutdanning i næringa, og at de som skjenker alkohol skal sertifiseres gjennom videreføring av kurset Ansvarlig vertskap som politiet holder i regi av helsedepartementet samt at under skjenkekontroll skal det kreves at minst en ansatt med slik sertifisering er til stede?

74

Fellesforbundet Avdeling 250 Seksjon Hotell, Restaurant og Reiseliv i Sør-Trøndelag

Vi etterlyser strengere krav til de som skal etablere seg og drive i bransjen. Vi vil ha en seriøs næring. Ofte møter vi bedrifter / daglig ledere som har veldig liten eller ingen erfaring i fra bransjen. Dette fører ofte til alt fra konflikter med arbeidstaker til skatteunndragelser.

Kravet ses i sammenheng med hva som er gjennomført i perioden 2011 – 2015.

Det må undersøkes oppfølging etter Formannskapsmøte i mai 2014.

JA

Vil partiet gå inn for at Bransje­standard for varelevering (BVL) med sjekkliste og kravspesifikasjoner legges til grunn for etablering av alle varemottak i midtbyen?

75

Midtnorsk Transportarbeiderforening avd. 26 NTF

Kravet må begrunnes bedre.

I dag er det ikke tilpasset dagens biler.

Det sjekkes opp med tillitsvalgt Stian Kvalvåg i transportklubben på ASKO

JA

Åpningstider

Vil partiet beholde skjenketida til kl. 02.00?

76

Fellesforbundet Avdeling 250 Sek­sjon Hotell, Rest­aurant og Reiseliv i Sør-Trøndelag

Vi ser av flere utspill fra aktører i bransjen at de ønsker å utvide skjenke­tida igjen til 0300. Men effekten av redusert åpningstid med færre voldsepisoder og forhøyet livskvalitet for de ansatte i bransjen er det ingen tvil om.

Kravet er relevant ved at kommunens skjenkepolitikk sannsynligvis kommer til behandling på ny i neste periode.

JA

Offentlig motkonjunkturpolitikk

Offentlig motkonjunktur politikk, bygg offentlige skoler og barnehager når det er lavere aktivitet på privat side.

77

Fellesforbundet lederforum (Felles­forbundet avd. 12, avd. 250 HRR, avd. 762 Rørlegg­ernes Forening, avd. 764 Malernes Forening, avd. 765, avd. 768 Trond­heim Bygning, avd. 857 Grafisk Fag­forening Midt-Norge)

Kravet må konkretiseres og begrunnes mer.

Det må investeres mer.

?

Boliger

Svein Åge Samuelsen følger opp konkretisering av kravene innen dette temaet.

Det må iverksettes en større utbygging av utleieboliger som eies og driftes av kommunen. Disse leies ut til kostpris.  Kommunen må opprette et eget boligbyggelag der innskudd og videresalg er regulert og ikke markedsstyrt. Videre må kommunen tilrettelegge for en større utbygging av studentboliger.

78

Tele og IT ansattes fagforening i Sør-Trøndelag

Dagens boligmarked fungerer ikke da alt styres av markedet og spekulasjonsøkonomien.

Tredelt krav:

1) Delvis ivaretatt i krav fra FO avd. Sør-Trøndelag

2) Jfr. krav nr. 56 i Trondheimsmanifestet 2011.

3) Ivaretatt i krav fra NTL NTNU

JA

(Del 2)

Vi ønsker at det skal bygges flere billige studentboliger i Trondheim. Kommunen må sørge for at SiT får nok tomter å bygge på.

79

Sør-Trøndelag HK avd. 1

Det er stor mangel på studentboliger i Trondheim, i dag presses studentene ut på det private leie markedet og det kan være dyrt og ha dårlig standard.

NEI

(Kravet må samordnes med tilsvarende krav fra NTL NTNU)

Avdelingen mener det må bygges flere kommunale utleieboliger.

80

Sør-Trøndelag HK avd. 1

Det kan være en fin motvekt i forhold til utleiepris til at det private markedet i dag som har mer eller mindre monopol.

NEI

(Kravet må samordnes med tilsvarende krav fra FO avd. Sør-Trøndelag)

Vil ditt parti ha økt satsing fra kommunen til å regulere mer areal for studentboliger som kan føres i Studentsamskipnadens regi?

81

NTL NTNU

Trondheim tar mål av seg å være studentby nummer èn i Norge. NTL mener dette krever en økt satsing fra kommunen til å regulere mer areal for studentboliger som kan føres i Studentsamskipnadens regi. I dag er altfor mange studenter overlatt til et markedsstyrt, presset hybel og boligmarked.

JA

(Kravet må samordnes med tilsvarende krav fra Sør-Trøndelag HK)

Kommunen må legge til rette for et tilstrekkelig antall byggeklare tomter. Det er viktig at disse tomtene inkluderer gode planer for infrastruktur og offentlige tilbud som f.eks. barnehager og skoler.

82

Fellesforbundet lederforum (Felles­forbundet avd. 12, avd. 250 HRR, avd. 762 Rørlegg­ernes Forening, avd. 764 Malernes Forening, avd. 765, avd. 768 Trond­heim Bygning, avd. 857 Grafisk Fag­forening Midt-Norge)

Kravet må konkretiseres og begrunnes bedre.

?

Kommunen må bidra til at det bygges boliger for folk med midlertidig boligbehov.

83

Fellesforbundet lederforum (Felles­forbundet avd. 12, avd. 250 HRR, avd. 762 Rørlegg­ernes Forening, avd. 764 Malernes Forening, avd. 765, avd. 768 Trond­heim Bygning, avd. 857 Grafisk Fag­forening Midt-Norge)

Mellom 18 – 23 år ungdom uten bolig. Ungbo er en del av boligkontoret. Dette er mer eller mindre nedlagt. Kollektivløsninger (boform). Et krav kan være å øremerke en del (konkret antall) boliger til ungdom. Dette må ses uavhengig av bostedsløse.

NEI

(Kravet må samordnes med tilsvarende krav fra FO avd. Sør-Trøndelag)

Kommunen må være en aktiv formidler av Startlån slik at folk, særlig unge, kan få økonomisk bistand til å kjøpe sin første bolig.

84

Fellesforbundet lederforum (Felles­forbundet avd. 12, avd. 250 HRR, avd. 762 Rørlegg­ernes Forening, avd. 764 Malernes Forening, avd. 765, avd. 768 Trond­heim Bygning, avd. 857 Grafisk Fag­forening Midt-Norge)

Kravet må begrunnes bedre.

?

Sørge for 600 flere kommunale utleieboliger?

85

FO avd. Sør-Trøndelag

For å få tildelt kommunal bolig, må en ha vesentlige vansker med å komme seg inn på det ordin­ære boligmarkedet. Det er i dag lange ventelister på å få kommunal bolig etter at boligsøknad er innvilget, dette etter at kriteriene for å få innvilget kommunal bolig ble betydelig innstrammet i 2011. Pr. 01.01.14 står 403 personer på venteliste. For å få ned ventetiden, må det anskaffes flere kommunale utleieboliger. Mange står på venteliste for bytte av kommunal bolig. Det er flere tiltak som kan bedre ventetiden, men økning i antallet boliger blir sett på som den mest sentrale faktoren. Videre er dekningsgraden av kommunale boliger gått ned fra 27 pr. 1000 innbyggere i 2001 til 24 pr. 1000 innbyggere i 2013, og i samme periode har prosentvis andel avslag gått opp fra 21 % til 29 % (SSB). Trenden er et kaldere samfunn for de som sliter.

JA

Sikre tilstrekkelig akutt botilbud til hjemløse med nødvendig helse- og sosialfaglig høyskoleutdannet oppfølging?

86

FO avd. Sør-Trøndelag

Det akutte tilbudet som kommunen kjøpte av Kong Carl Johans stiftelse er lagt ned. Det er mange bostedsløse i byen som har behov for en plass å sove akutt. Det er viktig at det arbeides for at det er tilbud til disse, og rammer som gjør at det kan arbeides for at kommunens innbyggere får oppfølging og hjelp som gir dem en tryggere og bedre hverdag på sikt.

Kravet må konkretiseres og begrunnes bedre.

JA

Kultur og idrett

Vil ditt parti øke budsjettene til styrking av den offentlige kulturskolen og byggingen av idrettsanlegg for barn og unge i kommunen?

87

NTL NTNU

NTL mener at det skjer mye bra på utbyggingsfronten innen idrett, og kulturskolen er styrket. Men med den stipulerte befolkningsveksten Trondheim vil få de neste årene er vi bekymret for etterslep i tilbudet for barn og unge.

Kravet er todelt og bør evt. deles. Kravet må konkretiseres og begrunnes bedre vedrørende økonomi og antall anlegg.

JA

Trondheimsmanifestet 2011 –

Krav fra LO i Trondheim, LO Kommune Trondheim, Utdannings­forbundet i Trondheim og Norsk Sykepleierforbund Trondheim kommune til de politiske partiene foran kommunevalget 2011

Vil ditt parti:

FASTE ANSETTELSER OG HELTID

1. gå inn for at minst 70 % av naturlig fravær som sykdom, ferieavvikling og permisjoner i kommunens organisasjon skal dekkes av egne ansatte?

Grunnbemanningen er ikke i dag på et nivå som dekker opp for det normale fraværs­mønsteret som sykefravær, permisjoner og ferieavvikling. I dag er det et problem at kommuner har økt bruken av vikarbyråer. Store kontrakter inngås, og dette fører til at tjenester baseres på en stor bruk av ekstrahjelp i stedet for faste ansettelser. Dette gir kvalitativt dårligere tjenester, under­graver tariffestede lønns- og arbeidsvilkår og gir utrygge arbeidsforhold.

Nina Amble i Arbeidsforsknings­instituttet har beskrevet et positivt eksempel fra Kristiansand kommune. Grunnbemanningen er økt og man har målrettet tjenesten ved å satse på dem som vil ha fulle stillinger. Fraværet går ned og behovet for ekstrahjelper likeså. Slik frigjøres det også arbeidskraft til hele, nye stillinger.

2. gå inn for at alle kommunalt deltidsansatte skal ha tilbud om ansettelse i en stillingsbrøk som tilsvarer det de faktisk har jobbet de siste femten måneder?

Mange i deltidsstillinger jobber reelt mer. Det er ”skjulte tall”. Arbeidsavtaler som inngås må gjen­speile reell arbeidstid, slik at kravet om at alle får ønsket stillingsandel innfris.

3. gå inn for at minst 70 % av kommunens ansatte skal ha heltidsjobber iløpet av perioden fram til 2015?

Bystyret vedtok 28.01.10 å revidere Trondheim kommunes arbeidsgiverpolitikk 2010 – 2015, og vedtok som punkt 2: ”Det må innarbeides som strategi i planperi­od­en at det er svært viktig for Trondheim komm­unes rek­ruttering at heltid blir en rettighet og deltid bare en mulighet. Dette må derfor være et prioritert mål.” Bystyr­et vedtok følgende budsjettføring for 2010: ”For innbyggerne gir flere heltidsstillinger økt tilstedevær­else og bedre kontinuitet. For de ansatte vil større stilling­s­andeler gi en mer forutsigbar lønn og arbeidstid. For arbeidsgiver vil det gjøre rekruttering og kompetanse- og arbeidsmiljøut­vik­lingen lettere. For sam­funnet vil det være et viktig grep for økt likestilling.” På bakgrunn av vedtak i formannskapet 27.05.08 skal det rapporteres tertialvis til ad­ministra­sjonsutvalget om: 1) Utviklingen av forholdet mellom heltid- og deltidstillinger; 2) Stillings­størrelser, rekruttering, ubesatte stillinger og fravær på hver enhet innen helse og velferd. I rapp­ort for 1. tertial 2010 for heltid / deltid framgår det i sak til administrasjonsutvalget: Den prosent­vise heltidsandelen i Trondheim kommune har i perioden januar 2009 til april 2010 gått tilbake fra 52,65 % til 51,5 %.

4. gå inn for en prøveordning på minst 4 år med 30 timers uke i turnusbaserte tjenester på minst 2 enheter innen Helse og Velferd?

Et middels stort sykehjem på et helse- og velferdssenter har 25 – 30 årsverk i turnusbaserte arbeidstidsordninger. Hvert årsverk bud­sjetteres med kr. 550.000,-. Med 30 årsverk blir det en årlig utgift på totalt kr. 16.500.000,-. En reduksjon i arbeidstida fra 35,5 timer pr. uke til 30 timer pr. uke utgjør 15,5 %. Den årlige ekstrakostnaden for å drifte et sykehjem med en slik arbeidstidsreduksjon blir kr. 2.557.500,-.

ANBUD / KONKURRANSEUTSETTING / PRIVATISERING

5. hindre privatisering og dannelse av nye kommunale aksjeselskap og foretak?

Vi ser en nasjonal trend til at det dannes stadig flere selskaper eid av kommunen / flere kommuner. Erfaringene er at vi over tid får press på tariffavtaler og pensjonsrettigheter og at disse selskapene i større og større grad inkluderes i markedet og opptrer mer og mer selvstendig som markedsaktør. Dette svekker den politiske kontrollen og helhetstenkningen.

6. sikre kommunal eie, drift og kontroll med infrastruktur i Trondheim, så som veier, vann / kloakk, feiing, grøntareal?

Se undertekst krav nr. 5.

7. hindre at det blir etablert flere interkommunale selskaper?

Se undertekst krav nr. 5.

8. hindre at Trondheim Parkering KF blir splittet opp i to selskap?

EU s regler for offentlig innkjøp brukes for det det er verdt for å rettferdiggjøre utskilling av deler av virksomhetene Trondheim Parkering KF og Analysesentret. Deler av deres virksomhet opererer på et marked. De samme reglene legger til grunn at tjenester av allmenn interesse avgjøres av nasjonale og lokale myndigheter. Det betyr at bystyret uten særlig hinder kan definere hva som er av allmenn interesse og drive dette i egenregi.

9. hindre at Analysesenteret blir splittet opp i to selskap?

Se undertekst krav nr. 8.

10. hindre at samhandlingsreformen medfører at helsetjenester blir privatisert og satt ut på anbud?

Samhandlingsreformen vil forsterke kravet om nye eier- og organisasjonsmodeller mellom kommuner som vil innebære økt oppsplitting og utskillinger fra kommunen og demokratisk kontroll. Det er fullt mulig å organisere samarbeid mellom kommunene uten at det dannes frittstående selskaper.

11. lage mindre omfattende anbud der det er mulig slik at mindre lokale selskap kan konkurrere om kommunale vareinnkjøp og tjenester kommunen ikke driver i egenregi?

Det er viktig for å demme opp mot private monopoldannelser som konkurrerer ut mindre lokale entreprenører og selskaper.

REKOMMUNALISERING

12. gå inn for at kommunen rekommunaliserer Trondheim Renholdsverk?

Fagbevegelsen går inn for at Retura AS omdannes til et kommunalt foretak, og at Renholdsverket AS omdannes til en kommunal enhet. Trondheim Renholdsverk AS eier i dag betydelige verdier. Dette er verdier som er bygd opp gjennom renovasjonsavgiften og tilhører byens befolkning. Vi mener at disse verdiene, herunder Hegstadmoen med papirsorteringsanlegget og verkstedet, skal beholdes på kommunens og fellesskapets hender også i framtiden ved å legges inn under renholdsverket.

13. gå inn for at fylket driver busskjøringen i egenregi?

LO Kongressen 2009 slår fast at LO er imot bruk av anbud i kollektivtrafikken. Det er opprettet et fylkeskommunalt heleid administrasjonsselskap, AtB AS, som skal ta seg av all ruteplanlegging og innkjøp av busstjenester. Det overlater kun busskjøring til busselskapene. Dette innskrenker den politiske styringen over kollektivtrafikken. Og en av konsekvensene er at faglige rettigheter om medinnflytelse på organiseringen av arbeidsdagen innskrenkes. Før vedtaket i Fylkestinget om anbud var det enighet blant politikerne om å kjøpe tilbake Team Trafikk AS i egen regi.

STYRING, MEDBESTEMMELSE OG DEMOKRATI

14. gå inn for at bestiller / utfører – modellen endres slik at internfakturering fjernes?

Norske kommuner har gjennomgått omfattende endringer både når det gjelder organisasjons- og arbeidsformer de siste tiårene. Vi ser ikke at internasjonale og nasjonale styringstrender har hatt den forventede effekt på komm­u­nalt nivå. I forhold til Trondheim kommunes administrative opp­bygging har diskusjonene blitt reist om to-nivå-modellen og bestiller/utfører modellens hensikts­messighet i alle sammen­henger. Rapportene om barnevernet og tekniske tjenester viser at bestiller/utfører modellen kan være fordyrende og lite hensiktsmessig.

15. videreføre 3-parts-avtalen mellom rådmann, ordfører og ansattes organisasjoner?

3-parts avtalen mellom rådmannen, ordfører og arbeidstakerorganisasjonene er et forpliktende samarbeid om endring, utvikling og omstilling for å forbedre tjenestetilbudet uten å konkurr­anse­utsette og privatisere tjenester. Fagbevegelsen vil videreføre og videreutvikle dette samarbeidet.

2-NIVÅMODELLEN – TJENESTEMODELLEN I RÅDMANNENS ORGANISASJON

16. gå inn for at faglederstillinger ved enheter med flere enn 35 årsverk formaliseres og erstatter dagens fagkoordinatorer?

I utgangspunktet skulle det være små enheter med ledernærhet. I Helse og Velferd spesielt holder en hardt på 2-nivå modellen. Enheter har blitt større uten at støtteapparatet rundt leder er på plass eller formalisert. Per i dag er fag- og drifts koordinator fast ansatt i kommunen, men ikke i sin stilling som koordinator. En er bare gitt denne funksjonen for 2 år av gangen og kan så fjernes for å gi denne funksjonen videre til noen andre. Det må ansettes fagledere. Enhetsledere må ha mulighet til å ha en stab rundt seg på lik linje med rådmannen.

SENIORPOLITISKE TILTAK KOMMUNALT ANSATTE

17. gjeninnføre seniorpolitiske tiltak med kr. 20.000,- til årlige virkemidler pr. ansatt over 62 år?

Bystyret vedtok i 2007 at ansatte 62+ fikk muligheten for å ta ut en sum på opp til 20.000 kroner etter avtale med enhetsleder for å kunne stå lengre i arbeid. Beløpet ble redusert i budsjett­behandlingen for 2009 og ordningen opphørte fra 1. juli 2009. Vedtaket slo beina under et viktig arbeid for seniorer i kommunen. Vi tror at gjeninnføring av dette stimuleringstiltaket på 20.000 kan få dette arbeidet i gang igjen. Alternativet er at flere over 62 år går over på AFP og mange under 62 går av med uføretrygd, som vil koste kommunen mye mer i bidrag til pensjonskassen.

HELSE OG VELFERD

18. sikre at mennesker med utviklingshemning får meningsfylt dagtilbud / arbeid og nødvendig bistand til fritidsaktiviteter tilpasset den enkeltes behov?

Mange utviklingshemmede er fratatt mulighetene til å være deltakende og likeverdige samfunns­borgere. Det finnes mye dokumentasjon på at tjenestene, levekårene og rettsikkerheten for mennesker med utvik­lingshemning ikke er tilfredsstillende, blant annet innenfor områdene bolig, arbeidsliv, aktivitet, ferie og fritid. Målet må være at de som trenger tilrettelagt arbeid eller dag­aktivitet sikres dette. Personer med funksjonsnedsettelse skal ha like muligheter som andre til å delta i samfunnet. Mange personer med utviklingshemning må selv betale for sine ledsagere i forbindelse med daglige aktiviteter som innkjøp, fritidsaktiviteter, feriereiser med mer. Dette med­fører store og urimelige kostnader, og begrenser mulighetene for et normalisert, inkluderende og meningsfullt liv.

19. sikre at det ikke bygges større bofellesskap for mennesker med utviklingshemning enn for 6 beboere?

Ansvarsreformen fra 1991 hadde inkludering og normalisering som bærende prinsipp i det offentliges ansvar for personer med utviklingshemning. I dag er det en tendens til at kommuner bygger stadig større bofellesskap som fremstår som institusjoner. Dette medfører også at beboerne må forholde seg til mange ansatte. Boligene til utviklingshemmede blir bygd i tun eller i nærheten av institusjon eller sykehjem. I Trondheim kommune er det i dag praksis på å bygge bolig for opptil 9 beboere og det åpnes for at taket på antall beboere blir fjernet. Dette er sterkt bekymringsfullt og i strid med Ansvarsreformen. Når vi krever maks. 6 beboere pr. boliger, er dette satt ut i fra at beboernes hjem skal fremstå som et vanlig hjem og ikke se ut som institusjon.

20. øke grunnbemanningen i eldreomsorgen, boliger for utviklingshemmede, rusomsorgen og psykiatrien?

Kommunen har innenfor en rekke områder lagt seg på en marginal bemanning for å ivareta de kommunale oppgaver som er lovpålagte. Kommunen må ha som formål å sikre at innbyggere som trenger tilrettelegging / bistand i hverdagen får dette på en måte som bidrar til livskvalitet og en verdig, trygg og meningsfull hverdag. Mange av kommunens eldre, utviklingshemmede og personer med rus- eller psykiatriske vansker, ville vært tjent med en større bemanning i tjenest­ene. Mange eldre hjelpetrengende opplever at de ansatte har stort tidspress og det blir dårlig tid til selv grunnleggende behov. Innenfor boliger for utviklingshemmede får en lav bemanning kon­sekvenser i fht bl.a. deltakelse i aktiviteter. Innenfor psykiatrifeltet har kommunen inngått samarb­eidsavtale med fylke med tunge forpliktelser i fht hva kommunen skal følge opp etter utskriving fra St. Olavs. Bruk av rusmidler og rusmiddelskader har vist en økende tendens. Det er viktig at bemanningen tilrettelegger for at de får hjelp til rehabilitering og ikke kun det mest livsnødvendige.

OPPVEKST – SKOLE

21. arbeide for å øke lærertettheten i ordinær undervisning slik at intensjonen i Soria Moria 2-erklæringen oppfylles?

Soria-Moria II anslår en maksimumsgrense for undervisningsgrupper med maks 15 elever for 1. – 4. trinn og maks 20 elever for 5.-10.trinn. For at elevene skal få et bedre opplæringstilbud, er det viktig at gruppene ikke er større enn at læreren får tid til den enkelte. Økt lærertetthet gir bedre støtte til elevenes læring.

22. gå inn for å opprette støttefunksjoner som kan avlaste skoleledere og lærere slik at disse kan konsentrere seg om sine kjerneoppgaver?

For lærere er kjerneoppgaver planlegging, gjennomføring av undervisning og etterarbeid. Tids­brukutvalget konkluderer med at lærere bruker for mye tid på arbeid som ikke er direkte knyttet til undervisning. Arbeidsplanfestet tid må brukes mer målrettet og effektivt til skolens kjerneopp­gav­er. Med støttefunksjoner menes andre yrkesgrupper i skolen, ikke som en erstat­ning, men som et supplement. Eksempler på slike yrkesgrupper er: PPT, skolehelsetjeneste, barnevernspedagog­er, miljøarbeidere, ergo/fysioterapeuter, merkantil bemanning og vaktmester­tjeneste.

Økte administrative oppgaver i skoleverket står ikke i forhold til tildelte ressurser. God ledelse er en forutsetning for en god skole., og da må rammevilkårene ligge til rette for det. TALIS 2009 (OECDs internasjonale studie av undervisning og læring) viser at norske rektorer bruker mer tid på administrative oppgaver enn på pedagogisk lederskap.

23. gå inn for at Trondheim kommune fullt ut bruker de statlig tildelte midlene til videreutdanningsreformen ”Kompetanse for kvalitet”?

Kompetanse for kvalitet er en nasjonal, varig satsing på videreutdanning av lærere. 40 % av kostnadene dekkes av statlige midler, 40 % dekkes av kommunen og 20 % dekkes av den enkelte lærer. Kvalitets­meldingen for grunnskolen i Trondheim 2009-2010 viser at bare 20 plasser er benyttet, samtidig som det finnes statlige midler tilsvarende 60 plasser.

24. sørge for at statlige midler til tidlig innsats blir brukt til økt pedagogtetthet fra 1. – 4. trinn?

Trondheim kommune brukte store deler av statlige overføringer til tidlig innsats til inndekking av kommunebudsjettet i 2009. Stortingsmelding nr.16 2006/2007, – og ingen sto igjen, peker på viktigheten av å optimalisere tilbudet til elevene i en tidlig fase av utdanningsløpet.

25. gå inn for en veiledningsordning for nyutdannede lærere som i innhold, omfang og vilkår sikrer kvaliteten i ordningen, og hvor det utarbeides en kompensasjonsordning for lærere som tar på seg et slikt veiledningsansvar?

For å sikre en god overgang fra studier til jobb, er det viktig med en veiledningsordning som letter denne overgangen. KS mener at dette er et arbeid som skal løses lokalt innenfor årsverket med grunnlag i gjeldende arbeidstidsavtale. Vi mener at det må utarbeides en kompensasjonsordning for lærere som tar på seg denne jobben.

26. sørge for å styrke rammene til det spesialpedagogiske tilbudet i trondheimsskolen og sørge for at det spesialpedagogiske arbeidet utføres av lærere med relevant kompetanse?

Tall fra Grunnskolenes informasjonssystem (GSI) viser at bruken av assistenter på 1-10 trinn, på landsbasis, har økt med nesten 40 prosent siden 2005. I samme periode har antallet årsverk for undervisningspersonale gått ned. Vi er bekymret for denne utviklingen. Bekymringen rundt assistentbruken er særlig knyttet til at assistentene ofte får ansvar for elever med behov for spesialundervisning. Midtlyngutvalget peker på at målrettet bruk av spesialpedagogisk kompetanse er det som gir best læringsutbytte.

27. gå inn for at bemanningsnormen på 1 årsverk pr. 15 barn i skolefritidsordningen SFO blir håndhevet?

Trondheim kommune innførte denne normen for flere år siden. Vi ser i praksis at denne normen uthules. Det er derfor viktig at bystyret er tydeligere på at denne normen videreføres.

28. gå inn for at SFO i større grad får muligheter til å være en arena for kreativitet og sosialt samspill under veiledning av kompetente voksne, framfor skolepreget aktivitet?

Det er trykk fra flere hold for å få flere styrte aktiviteter inn i SFO. Eksempler er: leksehjelp, aktiviteter i regi av lag og organisasjoner, utvidet skoledag med fysisk aktivitet. Alt dette gjør at barns mulighet til å styre egen fritid og egne valg blir begrenset. I det lange løp vil det kunne frata barnet muligheten til å utvikle evnen til å velge selv. Å være i en stram aktivitetsregi store deler av dagen vil også bidra til at barns kreativitet styres i så stor grad at den svekkes. For å holde fokus på fritidspedagogikk må alle faggrupper i SFO få kontinuerlig kompetanseheving gjennom etter- og videreutdanning.

OPPVEKST – BARNEHAGE

29. gå inn for at nyetableringer av barnehager i valgperioden skal drives i kommunal regi?

Trondheim kommune har tilnærmet full barnehagedekning. En stor andel av barna går i private barnehager, både ideelle og kommersielle. Vi ser en nasjonal trend til at private kommersielle barnehagekjeder trekker store inntekter, som stammer fra foreldrebetaling og offentlig støtte. Tariffavtaler og pensjonsavtaler settes på prøve i disse barnehagene. Et viktig til tak for å for­hindre en slik utvikling er å redusere andelen private barnehager og styrke andelen kommunalt drevet og finansierte barnehager.

30. gå inn for at hver barnehage skal ha sin enhetsleder?

Nå er regelen at flere barnehagehus har en felles enhetsleder, ofte med store geografisk avstander imellom. Dette svekker ledernærheten som er viktig for barna og for et godt arbeidsmiljø. Barnehageloven sier at det skal være en barnehagestyrer i hver barnehage.

31. gå inn for å endre lønnsmiddeltildelingen slik at barnehagene får dekket de reelle lønnskostnadene?

Dagens ordning, med byovergripende snittbergning, skaper ubalanse og gir uheldige utslag på budsjett for de barnehagene som har ansatte med lang ansiennitet og høy kompetanse. Det begrenser også i mange tilfeller muligheten til å ansette pedagoger med videreutdanning.

32. gå inn for en økning i grunnbemanningen til minimum 3 årsverk pr. 18 barn på storbarnavdelinger og 9 barn på småbarnavdelinger?

Bemanningstettheten i kommunale barnehager er som i 2008 nest lavet i ASSS- nettverket etter Drammen. Økt bemanning gir et kvalitativt bedre tilbud til barna, og er en nødvendighet for at vi i større grad kan innfri kvalitetskravene fra Barnehageloven og Rammeplanen for barnehager.

33. gå inn for å vedta kriterier for tildeling av kommunale tilskudd til private barnehager, slik at offentlige midler kommer barn og ansatte til gode?

For å sikre at offentlige midler kommer barn og ansatte til gode må det stilles kriterier om samme bemanning, arealutnyttelse, styrerressurs, praktisering av pedagognorm samt tilsvarende lønns og arbeidsvilkår som i de kommunale barnehagene.

OPPVEKST – BARNE- OG FAMILIETJENESTEN (BFT)

34. øke antall stillinger i BFT tiltak med 30 årsverk, for å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge?

Mye av det forebyggende arbeidet for barn og unge utføres av tiltaksenhetene ved Barne- og familietjenestene (BFT). Å forebygge psykososiale vansker hos barn og unge krever en tverrfaglig tilnærming. I tillegg til dette skal tiltaksenhetene utføre oppdrag for forvaltningsenhetene ved BFT etter vedtak. Styrkingen av forvaltningsenhetene ved BFT, som følge av regjering og stortingets styrking av barnevernet, vil bl.a. innebære at antall vedtak / bestillinger øker i forvaltningsenhet­ene. Dette medfører også at det er behov for en økt bemanning av bl.a. helsesøstre, barneverns­pedagoger og andre faggrupper på tiltaksenhetene. Tiltaksenhetene er pr i dag lavt bemannet. Helsedirektoratet har utarbeidet norm for helsesøstertetthet. Den sier bl.a. at helsesøstre i 100 % stilling som jobber med barn i alderen 0-5 år, har oppfølgingen av 65 barn fra hvert årskull, dvs. 325 barn. Trondheim har for denne aldersgruppen lagt seg på ca. 80-85 barn fra hvert årskull. Tallene for de andre aldersgruppene er ikke bedre. I fht norm er Trondheim kommune under­bemannet med minst 30 helsesøstre.

35. øke antall fagstillinger i BFT med 6 nye stillinger i valgperioden?

Økningen i antall barnevernsaker de siste 10 årene har vært langt høyere enn økningen i be­manningen i barnevernet. Kravene til hva barnevernet skal utføre har i samme periode økt. Konsekvensen er at ikke alle barn og unge får den omsorg og beskyttelse som barnevernet er pålagt å sørge for. Regjeringen og Stortinget har vedtatt å satse på barnevernet for å bedre for­holdene. Ved statsbudsjettet for 2010 ble det gitt en rammeoverføring til Trondheim kommune som tilsvarte ca. 14 stillinger, uten at det ble opprettet nye stillinger. Trondheim kommune har i 2011 opprettet 8 nye barnevernstillinger i BFT forvaltning etter statlige tilskudd.

SOSIALPOLITIKK

36. gjeninnføre økonomisk sosialhjelp minimum statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp?

Økonomisk sosialhjelp er det nederste trinn i systemet for inntektssikring. Trondheim kommune har i de siste årene for mange grupper lagt seg på Statens veiledende satser for økonomisk sos­i­alhjelp (http:/www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/rundskriv/2009/a-682009.html?id=589273) . Men kommunen har vedtatt lavere satser for enkelte grupper og innført korttidsnorm, som er langt und­er statlig norm. Statens veiledende satser bør anses som et minimum ift. hva det koster å leve.

37. gå inn for å trappe opp økonomisk sosialhjelp til satsene til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gradvis over 4 år?

Ingen ting tilsier at det er billigere å leve i Trondheim enn resten av landet. Lever du på statens veiled­ende satser i dag er du fattig. Mange blir værende lenge uten avklaring av framtidig inn­tektsgrunnlag. Standarder ut fra SIFOs forskningsbaserte satser vil bøte på dette, særlig med tanke på langtids­mottakere. Dette handler om bekjempelse av fattigdom.

38. styrke NAV-kontorene med flere kommunalt ansatte med sosialfaglig kompetanse?

NAV-reformen er både en organisasjonsreform og en kompetansereform. NAV-kontorene skal ivareta et stort spekter av oppgaver og fagområder. For å dekke kompetanse­behovet er det fremover et større behov for ansatte med sosialfaglig kompetanse, noe Rambøll-rapporten (http:/www.regjeringen.no/upload/AD/publikasjoner/rapporter/2010/R_2010_nav_ramboll.pdf) om langsiktig kompetansebehov i NAV (2010) også slår fast.

BYPLANLEGGING

39. sikre kontantfrie løsninger for kollektivtrafikken senest i 2012?

Det er stor risiko for ran og vold. Vi har hatt flere stygge ran og voldsepisoder de siste årene. En stor andel av sjåførene føler seg utrygge når de går på jobb, spesielt på kveld og helg fordi de går med mye kontanter på seg. Veksling og kontantbillettering tar tid, ca. 20 % av samlet kjøretid. Det vil bli betydelig kortere opphold på holdeplass uten kontanthåndtering, noe som vil korte ned reise­tiden for passasjerene, og vil gi mer kollektivtrafikk for hver krone det offentlige bruker.

INDUSTRI / NÆRING

40. si nei til omregulering av eiendommen Jarleveien 4, nabotomt til E. C. Dahls Bryggeri, som innebærer endring fra virksomhetsområde til utbygging av en blanding av boliger, forretninger og kontorer?

Ringnes EC Dahls frykter at prosjektet medfører økt trafikkbelastning i driftsgården. Virksomheten er plasskrevende og er presset i forhold til areal allerede i dag. Økt bruk av konteinere fremmover, samt endrede driftsformer vil gi større behov for areal i driftsgården. Både politiet og Ringnes EC Dahls er bekymret for at bryggeriets støyende aktiviteter i bakgården kan bli konfliktfylt i forhold til ny boligbebyggelse.

41. videreutvikle Nyhavnaområdet som et virksomhetsområde med et mang­foldig næringsliv med industri, infrastruktur og nasjonal havn med sjøtransport?

En interessentkartlegging i 2008 blant næringsvirksomhetene i Nyhavna-området viser at området har stor næringsaktivitet, mange arbeidsplasser og stor verdiskaping. Om lag 1800 personer fordelt på rundt 150 virksomheter med totalomsetning i overkant av 5 mrd kroner. Halvparten av virksomhetene sender eller mottar varer med båt. 42 % av disse vurderer at båttransport sannsynligvis vil øke fremover.
Det er viktig at Trondheim kommune gjennom sin areal- og næringspolitikk og politikk for byutvikling aktivt tilrettelegger slik at et mangfoldig næringsliv med industri, infrastruktur og havna som nasjonal havn med sjøtransport kan videreutvikles inn i framtida. Sjøtransport representerer både en miljøvennlig og kostnadseffektiv transportform og nasjonale myndigheter ønsker å stimulere til økt godstransport på sjø.
I fremtiden ligger det kanskje et Ocean Space Centre på Nyhavna og da må det være plass til en rekke nyskapende maritime produksjonsbedrifter i tilknytning til senteret, der kunnskap flyter mellom forskning og næring og omsettes til produksjon innen shipping og maritim industri, energi og offshore industri, samt oppdrettsnæring / sjømat. Jo tettere næring og forskning ligger, jo bedre er det. Det er derfor nødvendig gjennom arbeidet med kommunedelplan for Nyhavna at disse arealene sikres som et framtidig virksomhetsområde.

AREALPLANER / AREALUTVIKLING

42. bevare dagens regulering til jernbaneformål av arealene på Brattøra, Heimdal, Leangen og Driftsbanegården?

Persontransport og godstransport på jernbane blir stadig viktigere og mer nyttet i samfunnet. Veksten har vært betydelig og framtidsanalysene sier fortsatt betydelig økning. Samfunnets fokus på miljøvennlig tran­sport setter jernbanen i et gunstig lys. Satsing på jernbane er derfor viktig for å redusere trailer og annen trafikk på veiene. Det vil redusere utslipp, gi færre ulykker og mindre slitasje på veiene.

For å møte morgendagens krav til jernbane kreves det at Trondheim har arealer til å hånd­t­ere en vekst på jernbanen. Arealene som i dag nyttes til jernbanevirksomhet er under sterkt press for å reguleres til andre kommersielle aktører som boligutbyggere, hotellkjeder og andre. Området fra Marienborg, til Trondheim sentralstasjon, videre til Brattøra godstogter­minal med Lademoen og til Leangen, samt Heimdal er jernbanearealer som er press­et på samme måte. Trondheims jern­banearealer må beskyttes slik at byen vår blir i stand til å satse på miljø­vennlig jernbanetransport i dag og i framtiden.

43. gå inn for å tilbakeregulere området sør for traversen på Marienborg til jernbaneformål / industri?

Areal til jernbanevirksomhet rundt de store byene er under et sterkt press fordi de ofte ligger svært sentralt og har stor verdi. Slik også med Marienborg i Trondheim der en stor del av området ble regulert bort fra industri til kontor i 2003. Dette så imidlertid Trondheim Komm­une og det ble i 2004 inngått en avtale som sier at eksisterende haller ikke skal røres før det er på plass en ny hall som rommer all virksomhet som var 1.1.2004.

Dette var i en situasjon der jernbanen var på tilbakegang. Nå er jernbanen i framgang. Gods­tra­fikk nærmer seg fordobling og behovet for vedlikehold øker. Samtidig flyttes mer og mer fra Bratt­øra til Marienborg, som Rengjøring/spyling og Jernbaneverket vil flytte mer av sin aktivitet her. Tankene om utvikling av Trønderbanen, opprusting til Storlien, flere krysnings­spor for mer gods­trafikk og ikke minst en høyhastighetsbane vil forsterke behovet for areal både til verksted, til spor for tog og for hensetting.

Om Marienborgområdet skal være i stand til å møte framtidens krav og behov til tog­verksted kan ikke arealet bli redusert av boligkompleks og annen virksomhet innenfor samme om­råd­et. Det er lettere og legge denne typen utvikling til andre steder enn å bygge opp et nytt jern­baneverksted med sentral beliggenhet.

Fagbevegelsen mener derfor at en hver reguleringsplan for dette området ikke bare må løse de umiddelbare behov, men også ta høyde for den utviklingen vi ser komme og som det er bred poli­tisk enighet om. Det er nødvendig å tilbakeregulere området sør for traversen til industri­formål for å hindre en mulig arealmangel når behovene melder seg.

INFRASTRUKTUR – KOLLEKTIVTRAFIKK

44. sikre at Sorgenfritomta på Tempe bevares som et strategisk og miljøvennlig plassert anlegg for bussdrift?

Sorgenfritomta er en meget fornuftig tomt for driftsanlegg for buss sett ut i fra logi­stikk- og miljømessige hensyn. Plasseringen fungerer som et for­nuftig nav for ut- og innkjøring av busser for å kunne betjene byens be­folkning på en hensiktsmessig måte. Området har store muligheter for å kunne utvikles og utvides, eventuelt som et park- and ride anlegg eller som et kombinert bussdepot med annen type nær­ings­bygg. Sør-Trøndelag fylke som ansvarlig myndig­het for kollektivtrafikken i fylket og Trondheim kommune som reguleringsmyndighet må sammen bidra til at Sorgenfri beholdes som stasjoneringssted.

45. sikre fortsatt drift av Gråkallbanen?

INFRASTRUKTUR – GODSTERMINAL / TRONDHEIM HAVN

46. beholde og videreutvikle godsterminal / transportknutepunkt for jernbane, bil og båt på Brattøra?

INFRASTRUKTUR – VEGSYSTEMET RUNDT TRONDHEIM

47. at Cecilienborgbrua åpnes for all nyttetransport til / fra St. Olavs hospital?

Dette vil avlaste trafikken i Elgeseter gate og gi en mer rasjonell utnyttelse av dagens vegsystem.

48. gå inn for å opprette hvileplasser / truckstop for transportbiler langs hovedtrafikkårene nord og sør for Trondheim?

Hovedtrafikkårene fra nord og sør inn til Trondheim mangler hvileplasser for transportbiler, såkalte truck­stopper. Hvileplassene skal være et tilbud for å gjøre det lettere for sjåførene å overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Slike hvile­plasser bør være døgnåpne med tilgang på strøm og våtromsfasiliteter.

INFRASTRUKTUR – VEGVEDLIKEHOLD

49. sørge for at brøyting, skraping og strøing av hovedveger, kollektivtraseer og sykkel / gangveier iverksettes senest ved 5 cm snødybde?

Dårlig brøyting og/eller strøing på morgenen har mange ganger forårsaket farlige situasjoner ute i trafikken. Trafikksikkerhet må ikke rammes av offentlige innsparinger!

ORDNEDE ARBEIDSFORHOLD

50. at kun bedrifter tilsluttet Ren Utvikling – bransjens godkjenningsordning, skal brukes ved kommunale innkjøp av renholdstjenester?

Norsk Arbeidsmandsforbund har sammen med NHO Service utviklet en godkjenningsordning for renholdsbedriftene i Norge. I denne ordningen er tariffavtale et absolutt krav for å bli godkjent. Tariffavtalen er selve fundamentet i fagbevegelsens kamp for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Vi mener at godkjenningsordningen er et viktig bidrag for å få ordnede arbeidsforhold i et marked preget av altfor mange useriøse aktører. Det offentlige må gå foran i kampen mot sosial dumping.

51. at kommunen må stille krav om at leverandører/entreprenører skal ha faste ansatte, de skal være godkjente opplæringsbedrifter med jevnlig inntak av lærlinger og et fungerende internkontrollsystem for HMS?

52. sørge for at kommunen som byggherre påtar seg solidaransvar for lønn?

Slik det er nå stiller Trondheim kommune krav til hovedentreprenør om solidaransvar for under­leverandører. Ved at byggherre påtar seg slikt solidaransvar vil det stille større krav til kvalitet og kontroll fra kommunens side.

KRAV TIL NÆRINGSDRIVERE

53. gå inn for at drivere i bransjen skal ha fagutdanning i næringa, og at de som skjenker alkohol skal sertifiseres gjennom videreføring av kurset Ansvarlig vertskap som politiet holder i regi av helsedepartementet samt at under skjenkekontroll skal det kreves at minst en ansatt med slik sertifisering er til stede?

Vi etterlyser strengere krav til de som skal etablere seg og drive i bransjen. Vi vil ha en seriøs næring. Ofte møter vi arbeidsgivere / daglig ledere som har veldig liten eller ingen erfaring i fra bransjen. Dette fører ofte til alt fra konflikter med arbeidstaker til skatteundragelser.

ÅPNINGSTIDER

54. beholde skjenketida til kl. 02.00?

Vi ser av flere utspill fra aktører i bransjen at de ønsker å utvide skjenke­tida igjen til 0300. Men effekten av redusert åpningstid med færre voldsepisoder og forhøyet livskvalitet for de ansatte i bransjen er det ingen tvil om.

BOLIGER

55. sørge for 500 flere kommunale utleieboliger?

For å få tildelt kommunal bolig, må en ha vesentlige vansker med å komme seg inn på det ordin­ære boligmarkedet. Det er i dag lange ventelister på å få kommunal bolig etter at boligsøknad er innvilget. For å få ned ventetiden, må det anskaffes flere kommunale utleieboliger. Den planlagte økningen i kommunale utleieboliger for perioden 2010 – 2013, vil i liten grad endre dette, da den i hovedsak vil bli brukt til bosetting av flyktninger som Trondheim kommune har forpliktet seg til å ta imot. Det er mange tiltak som kan bedre ventetiden, Men økning i antallet boliger blir sett på som den mest sentrale faktoren for å få kortet ned ventetiden.

56. starte opp subsidierte byggeprosjekt med klausul for videresalg?

Dette er et krav som er viktig for å demme opp mot en vanvittig markedspris for boliger for førstegangsboligkjøpere. Slike tiltak, i tillegg til kommunale utleieboliger, vil fungere som en markedsregulator og dermed senke de generelle boligprisene.

Gjennom Trondheim eiendom innføres gjengs leie, hvor sjølkost prinsippet forlates, på kommunale utleieboliger. Det vil føre til betydelig høyere husleie, uten at dette kompenseres fullt ut av Husbankens bostøtte.