Share Button

Tempe og Valøya, områderegulering – høring – uttalelse fra LO i Trondheim 10.02.20

——————————————————————————————————————–

  • Flere av bedriftene som er lokalisert i Tempeveien i dag må sies å være rett virksomhet på rett sted på grunn av sin nærhet til eksisterende infrastruktur. Hvis planen vedtas i sin nåværende utforming, så vil det skape en usikkerhet knyttet til flere hundre arbeidsplasser langs Tempeveien. Bare i Tempeveien 15 er det etablert over 340 arbeidsplasser, og K. Lund har vært lokalisert der siden 1967.
  • Av hensyn til alle bedriftene som ligger naturlig plassert langs Tempeveien, foreslår vi at dagens trase i Tempeveien beholdes i sin nåværende form framfor den foreslåtte veien o_KV5. Denne er, etter det vi ser av plankartet, foreslått lagt gjennom eksisterende bebyggelse i Tempeveien 17-21. Denne veien var heller ikke en del av det opprinnelige plankartet fra 2013. Området bør i kommende rullering av kommuneplanens arealdel gis lilla farge, næringsbebyggelse.
  • LO i Trondheim mener det er mangelfullt at saksfremlegget ikke angir og drøfter realistiske alternative arealer til dagens plassering på Valøya for Trondheim bydrift. Flertallsmerknaden i bygningsrådet peker også på at dette må klargjøres før en plan kan vedtas.
  • Vi mener Trondheim By­drift sitt sentralanlegg er strategisk plassert på Valøya som «rett virksomhet på rett sted». Trondheim Bydrift drifter kritisk infrastruktur og det er av sær­deles stor viktighet at kompetansen og tilgjengeligheten opprettholdes i fremtiden.
  • En av de store fordelens ved at Trondheim Bydrift sitt sentralanlegg forblir på Valøya, er det sentrumsnære plasserte av-vanningsanlegget og kort kjøring til midtbyen for kjøretøy som går i maksimalt 30 km/t.
  • Et tverrpolitisk flertall i dagens bystyre svarte før kommunevalget 2019 under temaet Byplanlegging ja på fagbevegelsens krav om å sikre at Trondheim kommune moderniserer Valøya driftsanlegg til en standard med forskriftsmessige lokaler og et hensiktsmessig anlegg for daglig drift og vedlikehold og at Trondheim bydrift og Trondheim eiendom gis forskriftsmessige garderobefasiliteter og personalrom.
  • Det er siste år investert ti-talls millioner kroner i Sorgenfri-anlegget ved å bygge infrastruktur og tekniske anlegg for gass-busser og el-busser og opprustning av administrasjonsbygget. Sorgenfri-tomta bør derfor kunne videreutvikles som et strategisk og miljøvennlig plassert anlegg for buss­drift, som et park- and ride anlegg eller som et kombinert bussdepot med annen type nær­ingsbygg.

Vi viser til brev av 12.12.19 fra Byplankontoret, Trondheim kommune, vedlagt saksdokumenter Planbeskrivelse, Plankart, Planbestemmelser, Vedtak og saksfremstilling, Vedlegg, Tabell over rekkefølgekrav, Høyhusrapport 2013.

Vi viser til telefonsamtale med Åse Bollingmo som ga utsettelse av høringsfristen til 10.02.20. Til grunn for LO i Trondheims uttalelse ligger synspunkter innhentet fra fagforeninger som organiserer ansatte i Trondheim Bydrift, privat tjenesteyting og busselskaper innen kollektivtrafikken i byen.

Bakgrunn for saken:

I brev fra kommunen fremgår at Bygningsrådet vedtok i møte 8.12.2019 å legge ovennevnte planforslag med bestemmelser ut til offentlig ettersyn samtidig som det sendes på høring. Saksbehandler hos byplankontoret er Åse Bollingmo.

Hensikt med planen: Kommunen skriver at «hensikten med planen er omforming av et område preget av næring- og industribedrifter i variert skala, til en moderne ny bydel. Planen skal avklare hovedstruk­turen som gir rom for store bygningsvolumer og høyhus som vil signalisere bydelen. Planen skal sikre overordnet arealbruk og gi rammer for utbyggingsmønster, utnytting, grøntområd­er, kulturminner, teknisk og sosial infrastruktur.»

Sammendrag: Kommunen skriver at planen legger opp til «bymessig bebyggelse i fem etasjer og tre høyhus i 15 etasjer. Det er satt av areal til helse‐ og velferdssenter og barnehage.

Det tilrettelegges for boliger og for kontor og tjenesteyting. Handel er forutsatt plassert i og omkring diagonalen i nord. I bydelen legges det til rette for grønne uterom og effektiv tilgang til elverommet med gode krysninger for myke trafikanter mellom øst og vest.

Det er i planen foreslått utnyttelse av Valøya til boliger og park. Planlagt boligbebyggelse på
Valøya er ikke i tråd med bestemmelser i KPA. Det er vurdert positivt at nåværende drift blir erstattet med bymessige elementer og at området blir tilgjengelig for allmennheten.

Hovedutfordringen i omformings‐ og fortettingsplanen er den belastningen som bydelen har som følge av biltrafikk. Planen legger opp til endringer i trafikken ved å ta bort Tempevegen som gjennomfartsveg og en del av Valøyvegen. Dette vil føre til noe økt trafikk andre steder utenfor planområdet, men også medvirke til at flere benytter seg av kollektivtilbud inn til sentrum.

De tiltak som foreslås i planen for å bøte på belastning fra trafikk er etter rådmannens mening tilstrekkelig for å sikre en god utvikling av bydelen.»

Kommunen skriver at planen legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring med følgende tilleggspunkter: «1. Holtermanns veg utformes som en bygate med kryssing i plan høres som et av flere forslag. 2. To løsninger for gjennomgående sykkelvei skal vurderes. I tillegg til den løsningen som ligger i planen skal også en innarbeidet sykkeltrasé nærmere Holter­manns veg vurderes. 3. Innarbeide gode løsninger for sykkel i krysset Sorgenfrivegen og Bratsbergveien. 4. Områdeplanen skal ha mer bymessig gatestruktur, som stimulerer til byliv og flere gående. Det skal være flere og gode offentlige byrom. 5. Det skal innarbeides strengere bestemmelser om parkering for kontor og forretning enn KPA. 6. Det må vurderes hvor høy tetthet med kvalitet det er mulig å få til med småhusbebyggelse på Valøya slik vi kjenner fra områder som Pappenheim og Ilsvikøra. Mulighetene for å utvikle området med utstrakt tilbud til selvbyggere må vurderes. Selvbyggerprogrammet som var tiltenkt på Brøset kan vurderes implementert på Valøya.»

LO i Trondheims kommentarer:

Generelt

Bystyret har ved flere anledninger påpekt at det er behov for mer næringsareal i Trondheim, jfr. vedtak i sak 1/16 i Formannskapet 05.01.16: «Trondheim må legge ut nok næringsareal til å sikre ny nærings­etablering. Tilgang på nok og rik­tig næringsareal er svært viktig for å sikre nyeta­bler­inger og mulighet­er for utvidelse av allerede etablerte bedrifter. Ulike næringer kan ha ulike behov for viktig infrastruk­tur, derfor må nytt næringsareal ses i sammenheng med viktig infrastruktur og kost­nader for utvikling av arealet til riktig formål. Vi ønsker å bevare den plasskrevende industrien i Trond­heims­regi­onen. Formannskapet ber derfor Rådmannen gå i dialog med næringslivet, og legge frem en plan for for­tett­ing og bedre utnyttelse av eksisterende næringsareal, og identifisere nye områder for næringsareal.»

«Strategi for næringsarealutvikling i Trondheimsregionen» ble behandlet i formannskapet 18. september 2018, og vedtatt av Trondheimsregionen 28. september 2018. Vi mener det også burde fremgått av strategien at Bystyret i Trondheim 21. mai 2015 vedtok at det skal være 2000 DAA bebyggbar næringsarealreserve i Trondheim.

I det vedtatte budsjettet for 2020 heter det: «Plasskrevende næringer har en spesiell utfordring når det gjelder stort nok areal, og det er viktig å legge til rette for nok og riktig næringsareal» (vår understreking). Det er derfor meget spesielt å se det fremlagte forslaget til områdeplan for Tempe og Valøya. Erfaringene viser at det er utfordrende å finne erstatningsareal for næringsvirksomhet i Trondheim kommune.

Flere av bedriftene som er lokalisert i Tempeveien i dag må sies å være rett virksomhet på rett sted på grunn av sin nærhet til eksisterende infrastruktur. Hvis planen vedtas i sin nåværende utforming, så vil det skape en usikkerhet knyttet til flere hundre arbeidsplasser langs Tempeveien. Bare i Tempeveien 15 er det etablert over 340 arbeidsplasser, og K. Lund har vært lokalisert der siden 1967.

Tempevegen

I saksframlegget fremgår det at Tempevegen i dag fungerer som en gjennomfartsåre, og at det i planen legges opp til at denne stenges for gjennomfartstrafikk.

Etter vår oppfatning bærer områdeplanen preg av at det er mange år siden forslaget ble utarbeidet. Dette fremgår også av datoen på plankartet (22.11.2013). Det er derfor positivt at bygningsrådet vektlegger at det er viktig å ha en god dialog med aktørene i området i det videre arbeidet, jfr fellesmerknad 3 fra alle partiene i bygningsrådet:

«Bygningsrådet vil understreke viktigheten med god dialog med grunneiere og interessenter i området i det videre arbeidet. Tempeveien fungerer i dag som gjennomfartsåre og i planen legges det opp til at denne stenges for gjennomgangstrafikk. Det er viktig og involvere aktørene i området langsmed Tempeveien i det videre arbeidet. Områdeplanen legges ut på høring på nytt om det kommer innspill som gir vesentlige endringer i planen.»

Av hensyn til alle bedriftene som ligger naturlig plassert langs Tempeveien, foreslår vi at dagens trase i Tempeveien beholdes i sin nåværende form framfor den foreslåtte veien o_KV5. Denne er, etter det vi ser av plankartet, foreslått lagt gjennom eksisterende bebyggelse i Tempeveien 17-21. Denne veien var heller ikke en del av det opprinnelige plankartet fra 2013. Området bør i kommende rullering av kommuneplanens arealdel gis lilla farge, næringsbebyggelse.

Valøya

I saksframlegget fremgår det at Bygningsrådet 8.12.2009 ba rådmannen sette i gang en prosess med mål om å flytte Trondheim bydrift fra dagens plassering på Valøya, og at denne prosessen pågår fremdeles. Det sies at det for tiden jobbes med en politisk sak som skal fremme ulike muligheter for framtidig fysisk plassering og utvikling av de tjenestene som kommunen i dag har på Valøya.

Det fremgår videre at arealet innenfor B/T1 og B/T2 settes av til bolig og tjenesteyting, og at innenfor B/T1 heves terrengnivået inntil fem meter. Det sies videre at

Bygningsrådets vedtak av 08.12.2009 sier: «Bygningsrådet ber rådmannen sette i gang en prosess med mål om å flytte Trondheim bydrift fra dagens plassering på Valøya til Sandmoen. I forlengelse av dette ber bygningsrådet om at det settes i gang regulering av området på Valøya til bolig og grøntområde.»

Vi er kjent med at Kommunaldirektøren er i gang med er lokaliseringsprosess.

Vi mener det er mangelfullt at saksfremlegget ikke angir og drøfter realistiske alternative arealer til dagens plassering på Valøya for Trondheim bydrift. Flertallsmerknaden i bygningsrådet peker også på at dette må klargjøres før en plan kan vedtas.

Valøya området er oppmøtested for omkring 150 ansatte. Rambøllrapporten om lokalisering av driftsanlegg oppgir 145 fast ansatte og 20 sesongarbeidere som har Valøya som oppmøtested. I tillegg har Trondheim Eiendom 40 ansatte på Valøya. Bygningsmassen ivaretar verksteder, lager, avvanningsanlegg og garasje for ca. 60 kjøretøy, derav 35 som må stå frostfritt. I tillegg til de som må stå frostfritt, så bør også alle andre kjøretøy garasjeres. I følge Rambøllrapporten har bydrift 49 varebiler/personbiler, 29 lastebiler, 8 traktorer/hjullastere og 36 andre kjøretøy, for eksempel veghøvel, jfr. side 13 i rapporten. Vi mener tallene er litt lave, spesielt i forhold til det antallet som møter på Valøya. Det er heller ikke gjort noen prognose for vekst.

Driftsanlegget er i dag strategisk plassert med tanke på forflytning av mannskap og utstyr, og betjener Trondheim kommune med teknisk støtte i form av lager og verksted. Viktigheten av å ha verksted med døgnberedskap i egenregi kan vanskelig overdrives – særlig brøyteberedskapen tatt i betraktning. Verkstedet må kunne gjennomføre service, kontroll og vedlikehold av alle Trondheim kommunes biler, samt annet maskinelt utstyr. Det kommunale verkstedet bør på sikt kunne ta over administrasjon og all service av hele kommunens bilpark, slik det har blitt gjort i Sarpsborg kommune, med million-innsparinger som resultat.

Vi mener Trondheim By­drift sitt sentralanlegg er strategisk plassert på Valøya som «rett virksomhet på rett sted». Trondheim Bydrift drifter kritisk infrastruktur og det er av sær­deles stor viktighet at kompetansen og tilgjengeligheten opprettholdes i fremtiden.

En av de store fordelens ved at Trondheim Bydrift sitt sentralanlegg forblir på Valøya, er det sentrumsnære plasserte av-vanningsanlegget og kort kjøring til midtbyen for kjøretøy som går i maksimalt 30 km/t. Dette gjelder feiemaskiner som stort sett drifter midtbyen, 10-15 kjøretøy i hele døgnet. Det sentrumsnære av-vanningsan­legget for vasking av sand, slam og gatefei er av særlig stor viktighet. Her er korte kjørelengder viktig på grunn av den store mengden masse som blir tatt opp i form av våtfei av midtbyen og tømm­ing av sandfangkummer. Det dreier seg om ca. 400 tonn/år masse fra av-vanningsanlegget og mellom 2 og 4.000 tonn pr. år av feiemasser og oppsop fra veg. Dette er oppgaver som foregår hele året.

Før kommunevalget 2019 stilte byens fagbevegelse – Utdanningsforbundet i Trondheim, Norsk Sykepleierforbund i Trondheim kommune, LO kommune Trondheim og LO i Trondheim – 52 konkrete krav til de politiske partiene.

Et tverrpolitisk flertall i dagens bystyre svarte før kommunevalget 2019 under temaet Byplanlegging ja på fagbevegelsens krav om å sikre at Trondheim kommune moderniserer Valøya driftsanlegg til en standard med forskriftsmessige lokaler og et hensiktsmessig anlegg for daglig drift og vedlikehold og at Trondheim bydrift og Trondheim eiendom gis forskriftsmessige garderobefasiliteter og personalrom.

Bussdepot – kollektivknutepunkt

LO i Trondheim har tidligere tatt opp at Sorgenfritomta er en meget fornuftig tomt for driftsanlegg for buss sett ut i fra logistikk- og miljømessige hensyn. Plasseringen fun­gerer som et for­nuftig nav for ut- og innkjøring av busser for å kunne betjene byens be­folkning på en hensiktsmessig måte. Ved anbudsstart i 2010 påpekte vi blant ann­et at eta­bleringen av bussdepot på Kvenild ga en årlig total ekstra tomkjøring på ca. 450.000 km, tilsvarende ca. 11 ganger rundt ekvator (Jordas omkrets er 40.070 km v/ ekva­tor). Økningen i CO2 utslipp som følge av den unødvendige ekstra tomkjøringen den gang var på ca. 550 tonn CO2, forutsatt et dieselforbruk på 4,5 liter pr. mil, og et utslipp av 2,7 kg CO2 pr. liter diesel. Ekstrakostnaden av tomkjøringen var på 12,6 til 14,4 millioner kroner, forutsatt en anbudspris i spennet 28 – 32 kroner pr. km. Dette viste hvor ufornuftig det er å ikke bruke Sorgenfri som driftsanlegg.

I vår uttalelse til forstudien av Sluppen påpekte vi at det er fullt teknisk mulig å lage garasjer for buss­er (gass – nesten uten utslipp) i kjeller, i ett eller to plan, under eventuelle nær­ingsbygg som planlegges på Sorgenfri. Fordelen med dette er flere: 1) Bussdepotet ligger i kollektivbuen. Dette betyr mindre tomkjøring for buss­er og mindre bilkjøring for ansatte, og er rasjonelt og kostnadseffektivt; 2) Buss er en personalintensiv nær­ing, som da passer inn i konseptet; 3) Busser som garasjeres er mye bedre for pass­asjerer og sjåfører på vinters tid. Det er stor forskjell på å ta ut en vogn som står i garasje og en som står ute hele vinteren. Garasjen tren­ger ikke oppvarming for å fun­gere, dermed sparer man energi til oppvar­ming av bussene, og de er alltid snø og isfrie ved uttak, uansett værfor­hold.

Det er siste år investert ti-talls millioner kroner i Sorgenfri-anlegget ved å bygge infrastruktur og tekniske anlegg for gass-busser og el-busser og opprustning av administrasjonsbygget. Sorgenfri-tomta bør derfor kunne videreutvikles som et strategisk og miljøvennlig plassert anlegg for bussdrift, som et park- and ride anlegg eller som et kombinert bussdepot med annen type nær­ingsbygg.

Vennlig hilsen

———————————-                                                  ————————————           

John-Peder Denstad                                                            Svein Åge Samuelsen      

leder                                                                                         1. nestleder / sekretær

LO i Trondheim, P.b. 846 Sentrum, 7409 Trondheim
Kontoradresse: Inngang C, Folkets Hus
Tlf. 73 – 80 73 14 / Tlf. 995 14 216 / e-post: post@loitrondheim.no / hjemmeside: www.loitrondheim.no