Share Button

av John-Peder Denstad

 leder av LO i Trondheim

Global oppvarming skal innen 2100 begrenses til ”godt under 2 grader” i forhold til førindustriell tid, jfr. Paris-avtalen. Nær 1 million medlemmer i LOs forbund er viktige for å nå dette. Ifølge SSB var 242.000 sysselsatt i industrien i 2014. 83.779 i petroleumssektoren, hvorav 26.900 direkte med olje- og gass­ut­vinning. Næringens og leverandørbedriftenes kompetanse er viktig i langsiktig omstilling fra olje til industri som produserer anlegg og utstyr til nye bransjer som offshore sjømatproduksjon og fornybar energi. Da må Regjeringens næringsnøytrale linje forlates. Norge eksporterte sjømat for 69 milliarder kroner i 2014. Leveringsplikten må opprettholdes for å sikre industrien råstoff. Poten­sialet er stort for lønnsom bearbeiding av fryst hvitfisk. Ansatte med ulike fagbrev og teknisk utdanning trengs, også fra oljenæringen, for å utvikle sjømatproduksjon offshore. Industrien må videreutvikles, men petroleumsnæringen vil være viktig i flere tiår fremover. Den må bygge på best tilgjengelige sikkerhets- og miljøstandarder og strenge myndighetskrav ved valg av utbyggere og leverandører. Samtidig trengs en plan for redusert utvinningstempo, som ikke åpner for ytterligere petroleumsaktivitet i de sårbare nordom­rådene.

Trygge mennesker våger, yter og skaper mer, basert på tariffavtaler og høy organisasjonsandel i arbeidslivet. Fagutdanning, kompetanseheving og videreut­dann­ing, og fagbevegelsens krav om økt bedriftsdemokrati, har skapt bedrifter med høy produktivitet, nyskapings- og omstillings­evne. Det er avgjørende for å videreutvikle teknologi og miljø- og klimavennlig produksjon. 129.000 er arbeidsløse i Norge nå, 4,8 %. Regjeringen må utvide permitteringsperioden til 52 uker slik at kompetanse og kapasitet forblir i bedriftene.

Norge er i front innen HMS og effektiv, miljø- og klimavennlig industriproduksjon, eksempelvis ved Eramet i Sauda, Peterson Linerboard i Moss og Trondheim, Norske Skog på Skogn og Thams­havn verk i Orkdal. 30-35 % energi gjenvinnes, med reduserte utslipp. Enovas støtte til Finnfjord AS i Troms bidro til å gjenvinne 224 GWt el-kraft fra FeSi-ovnenes av­gasser, tilsvarende årlig el-behov i 8.400 eneboliger. 125 GWt prosessvarme gjenvinnes. Å videreforedle kraft i produksjon i Norge er uforenlig med flere utlandskabler. Vi krever stortingsbestemte avtaler om billig industrikraft for minst 30 år, med industriforpliktelse om energieffektivitet og produksjon. Industriens utslipp var 11,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2014. 1,6 millioner tonn kull/koks/petrolkoks brukes i norsk produksjon av silisium, ferro­silisium, aluminium og ferromangan. 6 millioner tonn CO2 slippes ut. SINTEF har arbeidet med teknologi for å omdanne biomasse til trekull som reduksjonsmiddel i smelteverk. 2 millioner tonn trevirke finnes, som kan dekke ca. 75 % av kullforbruket, med tilhørende lavere utslipp. Uttak av nordlig halvkules barskoger må skje etter føre-var prinsippet da disse er et stort karbonlager som bruker 70–100 år på å gjenvinne balanse etter inngrep. Ifølge SINTEF kan bærekraftig bioenergiuttak i Norge dobles til 35 TWt. Flere biogassfabrikker bør bygges til drivstoffproduksjon, basert på ”organisk avfall”. Hver utbygd TWt bioenergi kan gi 300-400 varige arbeidsplasser.

330 av 650 aggregater i våre vannkraftverk er eldre enn 40 år. Ved å oppgradere tunneler, optimalisere vannveier og skifte ut turbiner og generatorer, kan produksjonen ifølge NVE økes med 15 TWt, og 1.500 årsverk pr. TWt ny kraft. Leirfossene kraftverk økte produksjonen 30 % med samme vannmengde. Ifølge Energirådet tapes 12 TWt i strømnettet. Gamle kabler og trafoer må erstattes. Offshore vindkraft må utvikles. 20 TWt kan gi 10-15.000 arbeidsplasser. Teknologi finnes for grunt hav, jfr. Lyse Energis prosjekt ved Lista, to pilotanlegg ved Karmøy og Fred Olsen Energy sine planer ved Ekofisk. Like mye energi kan produseres på 7×7 mil som total norsk el-produksjon på ca. 125 TWt. Tyskland og England vil bygge 6.000 – 10.000 vindmøller innen 2020. 60 % av utviklingskostnadene kan subsidieres ihht. EU miljødirektiv. 25.000 solenergiarbeidsplasser i Norge er mulig. Solcelleanlegg på 5.000 skoler er beregnet til å koste 2,5–5 milliarder kroner, med total innsparing på 610 MWt. I Kristiansand produserer Elkem renset silisium. Fesil og SINTEF har jobbet for å optimalisere produksjonen.

Industrieksport forutsetter partsbasert forskning og teknologiutvikling. I forslag til statsbudsjett 2016 økes klimateknologifondet til 67,75 milliarder kroner. Enova SF investerte 3,1 milliarder kroner i 2014. Ny smelteverksteknologi hos Tizir i Tyssedal, energieffektiv kobberproduksjon hos Glencore i Kristiansand og aluminiumpilot hos Hydro i Karmøy er eksempler. Statens pensjonsfond utland på 7374 milliarder kroner bør bidra til økte klimavennlige industri investeringer. Støtte til fullskala test- og demonstrasjonsprosjekter av miljøteknologi må økes og gi industrien referanser. Norcem i Brevik og Gassnova har nylig avtalt å undersøke hvordan CO2-fangst basert på aminteknologi fra SINTEF og Aker Solutions skal integreres i fabrikken, og hvordan CO2 kan mellomlagres for videre transport. Virkemiddelapparatet må ivareta større bedrifter. Selskapet for industrivekst SF (SIVA) bør kunne ta hele eller deler av kostnaden med infrastruktur som kaifronter og kraner.