Share Button

Hurra for sykelønnsordningen!

Av John-Peder Denstad

Leder av LO i Trondheim

 

40 – årsjubileum

Nylig passerte den sosialt rettferdige sykelønnsordningen 40 år, et jubileum som det har vært bemerkelsesverdig taust om i mediene. Fra 1. juli 1978 fikk arbeidere samme rettigheter som funksjonærer. Full lønn under sykdom. I tillegg ble ordningen med egenmeldinger innført. Ordningen har vært lite misbrukt og er lett å kontrollere. Og sykemeldingsperioden økte fra 6 måneder til 12 måneder. Før reformen ble innført, hadde ca. 550.000 sjefer, akademikere og etter hvert alle i kommunal og statlig sektor, forhandlet seg fram til full lønn under sykdom. Resten, ca. 700.000 arbeidere og ansatte lavere på lønnsstigen hadde fortsatt tre karensdager og lavere dekningsgrad.

Roald Bye og forarbeidet til sykelønnsordningen

Stortingsrepresentant Roald Bye fra Hommelvik og AP, dattersønn til tidligere statsminister Johan Nygaardsvold, var saksordfører for spørsmålet om sykelønnsordning i 1977. Etter lange drøftelser vedtok Stortinget den nye ordningen i 1978. I stortingsreferatene står det at den nye ordningen «ville slå en strek over gammel urett mot kroppsarbeidere og lavere funksjonærer». For folk generelt og de politiske høyrepartiene spesielt er det grunn til å minne om hva daværende stortingspresident fra Høyre, Jo Benkow, sa i den avgjørende debatten. Han støttet forslaget og med et legendarisk innlegg sluttet han slik: «Men vi bør kanskje også stille et annet spørsmål. Hvem er det som er mest engstelig for en moralsk utglidning, uberettiget utnyttelse av systemet og nokså bastante påstander om ukontrollert overforbruk? Jo, det viser seg faktisk at det er slike som vi – slike som oss – som fra før av er sikret full lønn under sykdom, som har rimelig god helse, som har, utrolig nok, et givende og stimulerende arbeid og som er privilegert i forhold til hundretusener av landsmenn – det er faktisk vi som ofte uttrykker bekymring over andres arbeidsmoral. Og det bør vi vel lære noe av».

 

IA – avtalen

Avtale om Inkluderende arbeidsliv, som garanterer for sykelønnsordningen, utløper i 2018. IA-avtalen skal reforhandles mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. I forkant av dette har bl.a. arbeidskraftkjøperorganisasjonen Virke, «kjendislege» Jørgen Skavlan og partiet Venstre angrepet sykelønnsordningen. Høyresidas politiske ungdomspartier vil ha innført karensdager og redusert dekningsgrad ved sykefravær. De mener at det sikkert er mye misbruk. Men det egenmeldte sykefraværet har holdt seg stabilt lavt på én prosent de siste ti årene. I dag omtaler noen at Norge har «et høyt sykefravær sammenliknet med andre land.» Det har dels sammenheng med at relativt flere er sysselsatt og færre er arbeidsløse i Norge. Delvis skyldes det at vi har 52 uker med rett til sykemelding. I mange andre land etter kortere tid heter det noe annet enn sykefravær når man er oppsagt eller satt på «flexjobb», selv om man ikke er frisk. I Sverige var hovedregelen en tid at sykemeldingsperioden kun var 6 måneder. Etter det måtte det søkes om forlengelse. Ordningen ble endret i februar 2016, men gjør at det er vanskelig å sammenlikne svenske og norske tall på sykefravær.

LO – kongressen

I 1978 var Norge økonomisk fattigere enn i dag. Men betydningen av fellesskap, arbeidsmiljø og levekår var sterkt levende da sykelønnsordningen ble innført. Det var en seier for arbeiderklassen. Vi skal være stolte over at vi i 40 år har greid å håndtere en sosialt rettferdig og tillitsbasert sykelønnsordning som gir økonomisk trygghet under sykdom. Nå gjelder det å repetere selve begrunnelsen fra 1978. LO-kongressen i 2017 vedtok å «Jobbe for å styrke universelle, ikke-behovsprøvde ordninger som bærebjelker i den norske velferdsstaten.» og «Vil opprettholde full lønn under sykdom.» Fagbevegelsen og LO må alltid holde kruttet tørt i forsvaret av denne sosialt rettferdige ordningen, under mottoet gjør din plikt – krev din rett.

  1. juli 2018

VEGGAVISA nr. 9-2018

Artikkelen ble publisert på www.frifagbevegelse.no 20. juli 2018.

Hurra for sykelønnsordningen – innlegg av John-Peder Denstad 20.07.18 – LO-Aktuelt