Share Button

Adresseavisen skriver på lederplass 31.12.13 om 20 år med EØS-avtalen: ”Norge trenger et tettere forhold til EU, ikke mindre samarbeid, som noen prøver å få oss til å tro.” Lederen hyller EØS-avtalen i en tid hvor EUs liberalistiske kurs gir kriseløsninger med 25 millioner arbeidsløse med en dramatisk ungdomsarbeidsløshet opp mot 50 % i enkelte land. Pensjoner og velferdsordninger kuttes. Faglige rettigheter angripes hvor tariffavtaler tilsidesettes med lønnsnedslag og oppsigelsesvernet svekkes. EUs utvikling endrer dramatisk styrkeforholdet i fagbevegelsens disfavør. Folkevalgte regjeringer dikteres av EU, pengefondet (IMF) og den europeiske sentralbanken (ESB) med utgangspunkt i blant annet EUs grunnlovstraktat og finans- og stabilitetspakten. Dette undergraver demokratiet og er en dramatisk høyredreining.

 

Adresseavisen skriver at ”Deler av fagbevegelsen ønsker å si opp EØS-avtalen.” Ja, for norsk fagbevegelse er det avgjørende både å hindre at EUs kriseløsninger innføres i Norge og at nye EU-direktiv og domsavgjørelser fører til en negativ utvikling av arbeidslivet og en svekkelse av fagbevegelsens forhandlingsposisjon. Det er viktig å sikre faste ansettelser på heltid, hindre bruk av fleksible arbeidstidsordninger på arbeidskjøpers premisser, samt tiltak som forhindrer en stor lavlønnssektor med ”garanterte minstelønner” der folk ikke kan leve av egen inntekt. LO kongressen 2013 vedtok derfor:”EØS avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter går imot begrensninger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler. En slik forrang må avklares mellom EØS avtalens parter.”

 

EUs bruk av arbeidsløshet som virkemiddel i sin økonomiske politikk står i motstrid til den politiske debatten i Norge på slutten av 1940 åra om at alle arbeidsfolk skulle ha rett og plikt til arbeid. Stortinget vedtok i 1952 Grunnlovens § 110: ”Det paaligger Statens Myndig­heder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.” Når Adresseavisen skriver på lederplass 02.01.14 om 200 års feiringen av Grunnloven i 2014: Vi trenger ingen feiring av nasjonal fortreffelighet, men en fremtidsrettet debatt om utfordringer og muligheter for det moderne demokrati.”, er det derfor grunn til å hylle Grunnlovens § 110. Det er ikke de enkelte arbeidsløse hver for seg som er skyld i arbeidsløshet. Loven pålå staten å sikre at arbeidsfolk skulle ha et arbeid å gå til.

John-Peder Denstad

Sekretær LO i Trondheim