Share Button

Arbeid og kapital – Årets lønnsoppgjør er ikke en seier for fagorganiserte.

For å motvirke de siste årenes maktforskyvning til fordel for kapitalistene, oppfordrer representantskapet i LO i Trondheim fagforeningene til å organisere og utvikle en sterkere og mer kamporientert fagbevegelse foran de kommende tariffoppgjør.

Tariffoppgjør handler om hvordan verdien som skapes av arbeidsfolk, skal fordeles mellom de som lever av å jobbe og de som lever av å eie, mellom arbeid og kapital. Bakteppet for årets forhandlinger i hoved-tariffoppgjøret i 2018 var flere år med magre lønnsoppgjør. Reallønna gikk ned ved hovedoppgjøret i 2016, den mest negative utviklingen siden 1979. Året før og etter har ikke veid opp for den historiske bunnoteringa. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har en gjennomsnittlig årslønn krympet med 1.800 kroner fra 2014 til 2017, målt i faste priser.

Arbeidsløsheten er fortsatt uakseptabelt høy og andelen av befolkningen som er sysselsatte har gått ned.

Tall fra SSB 24. august i år viser at hele 108.000 (3,9 % av arbeidsstyrken) er arbeidsløse, og andel sysselsatte personer (15 – 74 år) i prosent av befolkningen er så lav som 67,5 %. Samtidig med reallønnsnedgangen, forsterket av lave renter og svak kronekurs, er konkurranseevnen for norsk industri bedret med hele 16 prosent.

Parallelt med magre tider på lønnskontoene, har formuene på børsen vokst til himmels.

I alle årene etter oljeprisfallet i 2014, er det satt nye rekorder for hovedindeksen på Oslo Børs. I 2017 ble tidenes største kapitalinnhenting notert, utbytteutbetalinger nådde opp til andreplass i børsens historie og avkastningen var på hele 19,1 prosent. Oljekrisa ser ikke ut til å ha etterlatt noen stor nedtur for kapitalister som lever av å motta utbytte. Tvert i mot viser det seg at kapitaleierne utnytter krisene til å flytte grensesteinene mellom arbeid og kapital til sin fordel. Både utbyttene fra Oslo Børs, og SSBs statistikk over utbetalt utbytte til norske eiere, viser samme tendens. Med svake lønnsoppgjør de siste årene er det flere som har vært bekymret for at fordeling mellom arbeid og kapital ville bli skjevere. Utbytterekorden er nok et tegn på at det er akkurat det som skjer.

I uke 26 i år publiserte SSB en rekord som er egnet til både begeistring og politisk mobilisering, alt etter øynene som ser.

Tall fra aksjestatistikken viser at 2017 ble et nytt rekordår for bedriftseiere. Hele 414 milliarder kroner ble tatt ut i utbytte fra norske AS-er, om lag 1/3 i størrelse av det norske statsbudsjettet som i fjor var på 1325 milliarder kroner. Utbyttet er 19 prosent mer enn året før, og det regjerende rekordåret 2015 ble slått med en solid margin på 30 milliarder kroner.

 

Bevegelsene på børsen sier sitt om forholdet mellom arbeid og kapital, men utgjør ikke det såkalte formelle grunnlaget for tarifforhandlingene.

I rapporten fra det tekniske beregningsutvalget (TBU) kunne man imidlertid lese at «lønnskostnadsandelen i norsk industri har falt markert fra 89 prosent i 2013 til 81 prosent i 2017». Det er et mål på hvor stor del av verdiskapingen som går til arbeiderne. Mindre til arbeid, mer til kapital. Kostnadene ved nedgangen har blitt tatt av dem som går på jobb og hever ei lavere lønn, og av dem som ikke har en jobb. Økonomisk utrygghet preger fortsatt familier og lokalsamfunn. TBU-tallene viser at det ikke er mye solidaritet å spore hos arbeidskraftkjøperne. Selv om lønnsandelen har falt, produktiviteten økt og lønnsomheten i industrien i 2017 var høyere enn før oljekrisa.

Resultatet av årets tariffoppgjør ble en lønnsramme på 2,8 prosent.

SSB publiserte 10.09.18 en endring på 3,4 prosent i totalindeksen for konsumprisindeksen (KPI) i perioden august 2017 til august 2018. Dette vil gi dårlig uttelling på reallønna. Med unntak av de siste årene må vi tilbake til 1990 for å finne dårligere. Hvordan verdiene fordeles mellom arbeid og kapital gjenspeiler maktforholdene i samfunnet. Når avkastninga på kapital er større enn den økonomiske veksten vil ulikheten øke og formuer konsentreres. Det er mikro-versjonen av konklusjonen fra den franske økonomen Thomas Pikettys storverk «Kapitalen i det 21. århundre».

Etter reallønnsnedgangen vi hadde bak oss kunne vårens oppgjør vært en historisk sjanse til å snu utviklinga gjennom en stor streik i det samordna oppgjøret i privat sektor.

Det blir nå tydeligere og tydeligere at NHO ensidig legger premissene for oppgjørene. Når NHO nekter føyer LO-ledelsen seg. «Den norske modellen» forutsetter et kompromiss der begge parter – arbeid og kapital – gir og tar. Slik er det ikke lenger. Det må to parter til for å lage et kompromiss.

Enstemmig vedtatt på representantskapsmøte 2. oktober 2018. 

For nærmere opplysninger kontakt LO i Trondheim ved leder John – Peder Denstad telefon

995 14 216