Share Button

Representantskapsmøte i LO i Trondheim 2. oktober 2018

Hovedtariffoppgjøret 2018. Krav, gjennomføring, resultat, evaluering, oppfølging.

 

Forslag til uttalelse fra styret i LO i Trondheim

Arbeid og kapital – Årets lønnsoppgjør er ikke en seier for fagorganiserte.

For å motvirke de siste årenes maktforskyvning til fordel for kapitalistene, oppfordrer representantskapet i LO i Trondheim fagforeningene til å organisere og utvikle en sterkere og mer kamporientert fagbevegelse foran de kommende tariffoppgjør.

 

Tariffoppgjør handler om hvordan verdien som skapes av arbeidsfolk, skal fordeles mellom de som lever av å jobbe og de som lever av å eie, mellom arbeid og kapital. Bakteppet for årets forhandlinger i hoved-tariffoppgjøret i 2018 var flere år med magre lønnsoppgjør. Reallønna gikk ned ved hovedoppgjøret i 2016, den mest negative utviklingen siden 1979. Året før og etter har ikke veid opp for den historiske bunnoteringa. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har en gjennomsnittlig årslønn krympet med 1.800 kroner fra 2014 til 2017, målt i faste priser.

 

Arbeidsløsheten er fortsatt uakseptabelt høy og andelen av befolkningen som er sysselsatte har gått ned.

Tall fra SSB 24. august i år viser at hele 108.000 (3,9 % av arbeidsstyrken) er arbeidsløse, og andel sysselsatte personer (15 – 74 år) i prosent av befolkningen er så lav som 67,5 %. Samtidig med reallønnsnedgangen, forsterket av lave renter og svak kronekurs, er konkurranseevnen for norsk industri bedret med hele 16 prosent.

Parallelt med magre tider på lønnskontoene, har formuene på børsen vokst til himmels.

I alle årene etter oljeprisfallet i 2014, er det satt nye rekorder for hovedindeksen på Oslo Børs. I 2017 ble tidenes største kapitalinnhenting notert, utbytteutbetalinger nådde opp til andreplass i børsens historie og avkastningen var på hele 19,1 prosent. Oljekrisa ser ikke ut til å ha etterlatt noen stor nedtur for kapitalister som lever av å motta utbytte. Tvert i mot viser det seg at kapitaleierne utnytter krisene til å flytte grensesteinene mello, arbeid og kapital til sin fordel. Både utbyttene fra Oslo Børs, og SSBs statistikk over utbetalt utbytte til norske eiere, viser samme tendens. Med svake lønnsoppgjør de siste årene er det flere som har vært bekymret for at fordeling mellom arbeid og kapital ville bli skjevere. Utbytterekorden er nok et tegn på at det er akkurat det som skjer.

I uke 26 i år publiserte SSB en rekord som er egnet til både begeistring og politisk mobilisering, alt etter øynene som ser.

Tall fra aksjestatistikken viser at 2017 ble et nytt rekordår for bedriftseiere. Hele 414 milliarder kroner ble tatt ut i utbytte fra norske AS-er, om lag 1/3 i størrelse av det norske statsbudsjettet som i fjor var på 1325 milliarder kroner. Utbyttet er 19 prosent mer enn året før, og det regjerende rekordåret 2015 ble slått med en solid margin på 30 milliarder kroner.

Bevegelsene på børsen sier sitt om forholdet mellom arbeid og kapital, men utgjør ikke det såkalte formelle grunnlaget for tarifforhandlingene.

I rapporten fra det tekniske beregningsutvalget (TBU) kunne man imidlertid lese at «lønnskostnadsandelen i norsk industri har falt markert fra 89 prosent i 2013 til 81 prosent i 2017». Det er et mål på hvor stor del av verdiskapingen som går til arbeiderne. Mindre til arbeid, mer til kapital. Kostnadene ved nedgangen har blitt tatt av dem som går på jobb og hever ei lavere lønn, og av dem som ikke har en jobb. Økonomisk utrygghet preger fortsatt familier og lokalsamfunn. TBU-tallene viser at det ikke er mye solidaritet å spore hos arbeidskraftkjøperne. Selv om lønnsandelen har falt, produktiviteten økt og lønnsomheten i industrien i 2017 var høyere enn før oljekrisa.

Resultatet av årets tariffoppgjør ble en lønnsramme på 2,8 prosent.

SSB publiserte 10.09.18 en endring på 3,4 prosent i totalindeksen for konsumprisindeksen (KPI) i perioden august 2017 til august 2018. Dette vil gi dårlig uttelling på reallønna. Med unntak av de siste årene må vi tilbake til 1990 for å finne dårligere. Hvordan verdiene fordeles mellom arbeid og kapital gjenspeiler maktforholdene i samfunnet. Når avkastninga på kapital er større enn den økonomiske veksten vil ulikheten øke og formuer konsentreres. Det er mikro-versjonen av konklusjonen fra den franske økonomen Thomas Pikettys storverk «Kapitalen i det 21. århundre».

Rettferdig pensjon og AFP

Representantskapsmøtet til LO i Trondheim krever at LO kongressens vedtak om at alle skal oppnå 2/3 av lønn i pensjon innfris. At ingen skal ha redusert AFP nivå i ny ordning, at full opptjeningstid for ny AFP er 20 år og at de som uforskyldt mister jobben beholder sin oppsparte AFP uansett.

Videre krever vi at både staten og arbeidskjøper bidrar til å styrke både pensjonsnivået og AFP ordningen økonomisk.

Representantskapsmøtet til LO i Trondheim krever at uføre ikke blir levealdersjustert og at de får pensjonsopptjening til 67 år.

Representantskapsmøtet til LO i Trondheim krever at den lovpålagte innbetalingen til obligatorisk tjenestepensjon (OTP) heves til 4 % og at det gjelder fra første krone, fra 13 år og alt arbeid uansett stillingsandel.

Representantskapsmøtet til LO i Trondheim krever at alderspensjonister sine pensjoner ikke blir underregulert, disse skal følge den generelle lønnstigningen.

For å kunne oppnå målet om rettferdige pensjoner til alle må Folketrygden styrkes og levealdersjusteringa må reverseres.

Ved årets tariffoppgjør fikk vi inn slitertillegget og en bedring i AFP vedtektene der grensen på 26 uker ved sykdom utvides med en periode på ytterligere 78 uker i privat sektor. Og en litt bedre sikkerhet for å beholde AFP til den enkelte hvis arbeidsforholdet opphører grunnet konkurs eller at den ansatte blir oppsagt begrunnet i virksomheten eller arbeidskraftkjøpers forhold. Men dette koster ikke arbeidskjøper en krone da en tar fra sluttvederlagsordningen for å dekke forbedringer i AFP ordninga.

I ny AFP i offentlig sektor ble det forhandlet frem at det tjenes opp 3 % av lønna årlig som en kompensasjon hvis man mister AFP. Her er det ikke kvalifikasjonskrav.

Men det viser seg fortsatt at pensjonsreformen og senere endringer har gitt en total pensjon som ikke sikrer en pensjon å leve av for dagens unge, uføretrygdede, de som mister jobben i en AFP-bedrift før fylte 62 år og de som må gi seg tidlig i arbeidslivet. Videre har offentlig pensjon blitt endret for å tilpasses pensjon i privat sektor.

Dette medfører at det i høst skal utredes ny AFP som vil gjelde i både offentlig og privat sektor, det skal videre forhandles om alderspensjon for uføre i og særaldersgrenser i offentlig sektor.

Til neste år skal stortinget behandle midlertidig halvering av levealdersjusteringen for uføre og forslag om OTP fra første krone, fra 13 år og alt arbeid uansett stillingsandel.